Section 1. Society shall ensure as far as is possible that all children enjoy conditions for a secure upbringing. As part of this task, society shall ensure that all persons receive ethical guidance, sex education, information on matters of communal living, and family planning facilities, in order to create a responsible attitude towards such matters so that the number of pregnancy terminations is as low as possible.
Section 2. Where pregnancy places a woman in serious difficulties, she shall be provided with information and guidance regarding the assistance which society can make available to her. The woman shall be entitled to counseling to enable her to make the final choice herself.
Where, having been offered information, etc. as referred to and guidance under the first sentence of the second paragraph of Section 5, the woman considers that she still is unable to take the pregnancy to term, she shall personally reach a final decision to terminate the pregnancy provided that the operation may be performed before the end of the 12th week of pregnancy and there are no serious medical arguments weighing against it.
After the end of the 12th week of pregnancy, the pregnancy may be terminated if:
(a) the pregnancy, childbirth, or care of the child may result in unreasonable strain upon the physical or mental health of the woman. Account shall be taken of whether she has any predisposition to illness;
(b) the pregnancy, childbirth, or care of the child may place the woman in difficult circumstances;
(c) there is a major risk that the child may suffer from a serious disease as a result of its heredity, a disease, or harmful influences during pregnancy;
(d) the woman became pregnant under the conditions referred to in Sections 312-314 of the Penal Code, or the pregnancy is the result of circumstances covered by Sections 191, 195, 196, 199, 202, and 214 of the Penal Code; or
(e) she is suffering from severe mental illness or is mentally retarded to a considerable degree.
When assessing a request for a pregnancy termination on the grounds enumerated in items (a), (b), and (c) of the third paragraph above, account shall be taken of the woman’s overall situation, including the extent to which she can provide the child with satisfactory care. Major considerations shall be given to the woman’s own assessment of her situation.
The conditions for authorizing a pregnancy termination shall become more stringent as the duration of the pregnancy increases.
A pregnancy may not be terminated after the 18th week of pregnancy has elapsed, unless there are particularly important grounds for doing so. If there is reason to assume that the fetus is viable, authorization may not be granted for a pregnancy termination.
Section 3. Operations after the 12th week of pregnancy has elapsed may be performed only in a hospital. Operations carried out before the 12th week of pregnancy has elapsed may also be performed in another institution approved by the county.
Pregnancy terminations may be performed only by a physician.
Section 4. The application for a pregnancy termination shall be submitted by the woman herself. If she is under 16 years of age, the person or persons exercising parental authority or the guardian shall be given an opportunity to express his views, unless there are particular reasons to the contrary. Where the woman is mentally retarded, her guardian shall similarly be given an opportunity to express his views.
Where the woman is suffering from severe mental illness or is mentally retarded to a considerable extent, the application may be submitted by the guardian. The woman’s consent shall be obtained where it can be assumed that she is capable of understanding the significance of the operation.
Where the woman has no guardian in the cases mentioned in the third sentence of the first paragraph or in the second paragraph, the probate court shall, on the request of her physician or the committee (see Section 7), appoint a guardian to carry out the guardian’s duties under this Law.
Section 5. the application for a pregnancy termination shall be submitted to a physician. Applications after the 12th week of pregnancy may also be submitted to a committee (see Section 7).
A woman who has applied for a pregnancy termination, or a person who has applied for such termination under the terms of the second paragraph of Section 4, shall be provided by the physician (or the committee) with information regarding the nature and medical effects of the operation. If the woman so wishes, the physician shall likewise provide information and guidance regarding assistance as referred to in the first paragraph of Section 2.
Section 6. Where the operation can be performed before the end of the 12th week and after the woman has been given the particulars, information, etc. referred to in the first sentence of the second paragraph of Section 5, the physician shall immediately forward the application, together with a written referral, to the department or other institution where the termination is to be carried out.
Where the chief physician or his deputy refuses to carry out the termination because of serious medical arguments weighing against it, the matter shall immediately be forwarded to the county together with written substantiation. The county shall refer the woman to another hospital or approved institution where the operation can be performed.
Section 7. Where the operation cannot be performed before the end of the 12th week and the woman has been given the particulars, information, etc. referred to in the second paragraph of Section 5, the physician shall immediately forward the application, together with a written report on the reasons put forward by the woman and his own observations, to the committee referred to in the second paragraph. Where the application has been submitted directly to the committee, the latter shall decide on the case as soon as it has been fully prepared. Where investigation shows that the operation can still be carried out before the end of the 12th week, the committee shall immediately refer the woman to a department or other institution where the operation can be performed.
Decisions regarding pregnancy terminations shall be made, following consultation with the woman, by a committee composed of two physicians.
Section 8. Decisions by the committee to authorize or to refuse a pregnancy termination shall be substantiated in writing. The woman or person acting on her behalf shall be notified of the reason for the decision. Notification of the decision to refuse a pregnancy termination and the reasons for it may be given orally in special cases.
Where the application is rejected, the committee shall inform the woman, or the person acting on her behalf, that the decision will be examined by a central appeals committee unless she withdraws the application. The committee shall immediately forward the relevant documents to the central appeals committee for further consideration. The appeals committee shall consider the matter as soon as possible. The decisions of the committee shall be reached by a simple majority.
The Central Appeals Committee is appointed by the King and shall consist of
five members. At least two members shall
be physicians and one shall be a lawyer.
Two alternatives may be appointed for each member. Members and
alternate members are appointed for four year terms
with the possibility of re-appointment up to two times.
Section 9. Pregnancies may be terminated only with the consent of the county in cases where:
(a) the woman is under 16 years of age, and the person or persons exercising parental authority or the guardian has expressed the view that the pregnancy should not be terminated;
(b) the woman is mentally retarded and the guardian has expressed the view that the pregnancy should not be terminated; or
(c) the woman’s consent has not been obtained in cases covered by the second sentence of the second paragraph of Section 4.
In the case of (c) the county may
consent only when the termination of pregnancy would be in the woman’s clear
interest. The determination should take into account the conditions mentioned in Section 2,
subsections a to d of the fourth paragraph, and the
assessment of the woman's guardian.
Section 10. Where the pregnancy constitutes an impending risk to the woman’s life or health, it may be terminated without regard to the provisions of this Law.
Section 11. Notwithstanding the statutory duty to observe secrecy, the committees (Sections 7-8) may collect information regarding the woman’s situation from the health, social, and insurance standpoints, provided that the woman has given her consent.
Every person involved in examining matters under this Law shall be obliged to observe secrecy regarding anything that has come to his knowledge.
Section 12. The Crown may issue detailed provisions for the implementation of this Law, including provisions regarding the membership of committees (see Sections 7 and 8).
Section 13. Any person who deliberately terminates a pregnancy or takes part in such a termination in contravention of this Law or the regulations issued in pursuance there of shall be sentenced to a fine or up to two year’s imprisonment.
Similar penalties shall be imposed upon any person who deliberately gives false information, either verbally or in writing, in an application for a pregnancy termination or for the purpose of a decision regarding an application, or who illegally violates professional secrecy as prescribed in Section 11. The penal provisions in the first paragraph shall not apply to a woman who terminated her own pregnancy.
Section 14. The regional health authorities shall organize hospital services in such a way that women in the health region can obtain a pregnancy termination at any time, in accordance with the Act on specialist health services, etc., Section 2-1a. Such organizations shall take account of health personnel who, for reasons of conscience, do not wish to perform or assist in such operations.
Section 14a. A woman who has undergone a termination under this Law, shall, if she so wishes, be provided with guidance on contraceptive methods.
Section 15. (1) This
Law shall enter into force on a date to be specified by the Crown. The
Crown may determine that the Law is to be wholly or partially applicable in
(2) Law No. 2 of
(3) With effect from the date of entry into force of
this Law, Section 245 of the General Penal Code of
“Any person who terminates a pregnancy or collaborates in such a termination in the absence of legal indications for the operation, or of a decision regarding termination taken by a person authorized to do so, shall be sentenced to up to three years’ imprisonment for criminal abortion. In the case of a repeated offence, or where the act has been performed with a view to financial gain, or otherwise in especially aggravating circumstances, the sentence shall be up to six years’ imprisonment. Where the culprit has acted without the woman’s consent, the term of imprisonment shall be up to 15 years, or up to 21 years if the woman dies as a result of the crime.
The penal provision set out in the first sentence of the first paragraph shall not apply to women who terminate their own pregnancy or co-operate in such a termination.”
(4) The Crown shall prescribe transitional provisions governing the
examination of application for pregnancy terminations submitted before the
enntry into force of this Law.
Abortion Regulations, 15 June 2001.
Begjæring om
svangerskapsavbrudd fremsettes overfor lege, sykehus eller institusjon som er
godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd.
Den skriftlige
utformingen av begjæringen skal foretas av lege i samråd med kvinnen, dersom
dette ikke er gjort av kvinnen selv.
Dersom kvinnen er alvorlig sinnslidende
eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad,
Ved begjæring om
svangerskapsavbrudd der inngrepet ikke
Denne bestemmelsen
gjelder tilsvarende for primærnemnd dersom kvinnen har fremsatt begjæring
direkte overfor en slik nemnd.
Dersom en kvinne fremsetter begjæring om svangerskapsavbrudd skal legen/nemnda sørge for at hun
får opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger.
Legen/nemnda skal også opplyse kvinnen om at hun
Dersom kvinnen ønsker annen rådgivning
for selv å kunne treffe det endelige valg,
Når svangerskapsavbruddet
Dersom utførelsen av
avbruddet må utsettes i kortere tid av hensyn til forsvarlig medisinsk praksis,
endrer ikke dette kvinnens kompetanse etter første ledd.
Klage på vedtak i
primærnemnd behandles av en sentral klagenemnd, jf. abortloven
§ 8 andre og tredje ledd.
|
0 |
Endret ved forskrift 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb
2010). |
Legen skal foreta en
vurdering av svangerskapets varighet. Finner legen at inngrepet
Det samme gjelder for
nemnda dersom kvinnen har henvendt seg direkte til denne.
Sykehus eller annen institusjon som er
godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd skal behandle begjæringer om svangerskapsavbrudd og eventuelt utføre inngrepet så
raskt som mulig.
Saken skal behandles
hurtigst mulig.
Nemnda skal sørge for
at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dersom det er
av betydning for avgjørelsen,
Kvinnen skal gis
anledning til å uttale seg til nemnda skriftlig eller muntlig. Hun har rett til å møte i nemnda med fullmektig eller annen person.
Mener nemnda at kvinnens uttalelse er
nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst, skal saken som regel utsettes
dersom de foreliggende opplysninger tilsier at begjæringen må avslås. Tilsier
de foreliggende opplysninger at begjæringen vil bli innvilget, må nemnda ved
sin vurdering veie hensynet til en rask avgjørelse mot
hensynet til at avgjørelsen blir truffet på et mest mulig fullstendig grunnlag.
Er kvinnen under 16
år eller psykisk utviklingshemmet, skal den eller de som har foreldreansvar
eller vergen gis anledning til å uttale seg med mindre særlige grunner taler
mot det.
Vedtak skal treffes snarest mulig etter
at saken er ferdig forberedt.
For at primærnemnd skal kunne treffe
vedtak om å innvilge svangerskapsavbrudd, må det
foreligge enstemmighet.
Vedtak i klagenemnd
treffes med enkelt flertall.
Vedtak skal være skriftlig og begrunnes samtidig med at det treffes.
Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd
skal begrunnelsen gis ved henvisning til abortloven §
2 tredje ledd bokstav a), b), c), d) og/eller e).
Ved avslag skal
begrunnelsen kort gjengi de faktiske forhold som har vært bestemmende for
vedtaket. I den utstrekning det er nødvendig for å sette kvinnen i stand
til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen gjengi innholdet av de lovregler og den problemstilling vedtaket bygger på. Det skal opplyses
om vedtaket var enstemmig. I
tilfelle av dissens skal dissenterende begrunnelse gjengis.
Nemnda skal straks gi kvinnen eller den
som handler på hennes vegne skriftlig underretning om
vedtaket og begrunnelsen for vedtaket.
Hvis begjæringen avslås i primærnemnda,
Ved avslag i primærnemnd skal
underretningen også opplyse om reglene om automatisk
klage etter abortloven § 8, jf. forskriften § 8.
I underretningen skal det videre
opplyses om retten til å se sakens dokumenter etter
forvaltningsloven § 18 til § 20, og at kvinnen
Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd
skal underretningen opplyse om innleggelsessted og
dato.
|
0 |
Endret ved forskrift 17 okt 2008 nr. 1119 (i kraft 1 jan
2009). |
Dersom primærnemnda avslår søknaden om svangerskapsavbrudd, skal nemnda straks sende vedtaket og
sakens dokumenter til en sentral klagenemnd, jf. abortloven
§ 8 andre ledd. Hvis kvinnen ikke har trukket begjæringen tilbake, skal
klagenemnda behandle saken snarest.
|
0 |
Endret ved forskrifter 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep
2003), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010). |
Dersom kvinnen har fått avslag i
klagenemnd,
|
0 |
Endret ved forskrift 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep
2003). |
Ved sykehus der
nemndbehandlede svangerskapsavbrudd foretas, skal det være minst én
primærnemnd.
Nemnda skal bestå av
to leger. Det ene medlem skal være lege ved den
avdeling hvor svangerskapsavbrudd foretas. Det andre
medlemmet oppnevnes av fylkesmannen og må ikke være tilsatt ved den avdeling
hvor svangerskapsavbrudd foretas. Det skal oppnevnes
varamedlemmer med tilsvarende kvalifikasjoner.
Hvis det ikke er mulig å oppnevne
medlem eller varamedlem med de kvalifikasjoner som nevnt i andre
ledd, skal fylkesmannen for et tidsrom av inntil ett år om gangen oppnevne
annen lege.
Leger som av samvittighetsgrunner er
fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd
etter § 15,
|
0 |
Endret ved forskrifter 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep
2003), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010). |
Kongen oppnevner en sentral klagenemnd
i samsvar med reglene i abortloven § 8 andre og tredje
ledd, som skal behandle klager over vedtak på begjæringer om
svangerskapsavbrudd.
Medlemmene i
klagenemnda må ikke ha behandlet begjæringen i primærnemnd.
Helsepersonell som av
samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller
assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15,
|
0 |
Endret ved forskrifter 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep
2003), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010). |
Fylkesmannens oppnevning av
primærnemndsmedlemmer skjer for 4 år om gangen.
Fylkesmannen
Oppnevnt medlem av
nemnda fratrer senest ved fylte 70 år.
|
0 |
Endret ved forskrifter 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep
2003), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010). |
Medlemmer av nemnda
har rett til slik godtgjørelse som departementet fastsetter.
Nemndsmedlem har rett til dekning av
reiseutgifter etter statens regulativ i den utstrekning disse ikke er dekket på
annen måte.
Helsepersonell som av
samvittighetsgrunner ønsker det, skal fritas fra å
utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd. Retten til fritak gjelder ikke
for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før,
under og etter svangerskapsavbruddet.
Fritaket må gjøres generelt og gjelde for alle former for svangerskapsavbrudd.
Ved medikamentell
abort gjelder retten til fritak for helsepersonell som assisterer ved eller
utfører avbruddet, herunder forskriver eller administrerer medikamenter i
forbindelse med svangerskapsavbruddet. Dette gjelder selv om kvinnen selv inntar medikamentene.
Sykehus og
institusjoner som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd skal hvert år
underrette eier av institusjonen om det antall personer innen hver gruppe av
helsepersonell som er gitt fritak av samvittighetsgrunner. Underretningen
skal videre angi antall personer innen hver gruppe som til enhver tid står til
rådighet ved utførselen av svangerskapsavbrudd, samt antall ubesatte stillinger
innen hver gruppe.
For å sikre sykehuseiers plikter etter
abortloven § 14,
Tillatelse til svangerskapsavbrudd
Sykehus eller
institusjoner hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal føre særskilt
nemndsprotokoll over svangerskapsavbrudd i tillegg til pasientjournal.
Nemndsprotokollen føres på elektronisk skjema utarbeidet av Nasjonalt
folkehelseinstitutt og skal inneholde nærmere angitte
data om kvinnen, svangerskapet, tidligere svangerskap og fødsler, begjæringen
om svangerskapsavbrudd, inngrepet og prevensjon.
Ved nemndbehandling skal vedtaket med
begrunnelse innføres i nemndsprotokollen med datoangivelse og
nemndsmedlemmenes underskrift.
Kopi av journalopplysningene skal
sendes den lege som har henvist kvinnen.
Nemndsprotokollen og
dokumentene i saken skal oppbevares nedlåst i vedkommende sykehus/institusjon i
minst 10 år.
|
0 |
Endret ved forskrifter 18 des 2001 nr. 1577 (i kraft 1 jan
2002), 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep 2003), 19 des 2003 nr. 1731 (i
kraft 1 jan 2004), 31 mai 2005 nr. 521 (i kraft 1 jan 2006 og 1 juli 2006),
12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010). |
Forvaltningslovens regler gjelder for
behandling og avgjørelse av saker om å tillate eller
avslå svangerskapsavbrudd, for så vidt forholdet ikke er uttømmende regulert i
lov om svangerskapsavbrudd eller i denne forskrift.
Pasientrettighetslovens regler gjelder
for behandling og avgjørelse av saker om å tillate
eller avslå svangerskapsavbrudd, for så vidt forholdet ikke er uttømmende
regulert i lov om svangerskapsavbrudd eller i denne forskrift.
Departementet
Denne forskriften
skal også gjelde for
Saker hvor begjæring om
svangerskapsavbrudd er fremsatt før 1. september 2001,
men hvor endelig avgjørelse ikke vil foreligge før etter denne tid, skal
behandles etter bestemmelsene som gjaldt før 1. september
2001.
Forskriften trer i
kraft 1. september 2001. Fra
samme tidspunkt oppheves forskrift av 1. desember
1978 nr. 2 til gjennomføring av lov av 13. juni 1975 nr. 50 om
svangerskapsavbrudd med endringer i lov av 16. juni
1978 nr. 66 jf. lovens § 12.
Til § 1
Bestemmelsen presiserer at kvinnen
I følge abortloven § 4 annet ledd
Med utgangen av 12.
svangerskapsuke menes 12 fullgåtte uker, dvs. 84 dager. Dersom svangerskapets varighet bedømmes med
ultralyd, vil følgende mål være veiledende for å bestemme når fosteret er 12 fullgåtte uker:
|
|
BPD (biparietaldiameter) ytre/ytre 26 mm |
|
|
BPD ytre/indre 23 mm |
|
|
CRL (crown, rump, length) 66 mm |
|
|
FL (femur length) 12 mm |
Det er
utarbeidet en blankett for begjæring om
svangerskapsavbrudd. Bruk av blanketten er frivillig.
Til § 2
Den lege eller nemnd som kvinnen
fremsetter begjæringen overfor skal gi kvinnen opplysninger om
inngrepets art og virkninger. Denne opplysningsplikten følger av abortloven § 5
andre ledd. Dersom begjæringen er fremsatt av vergen
etter abortloven § 4 andre ledd, skal opplysningene
gis til vergen. Dersom begjæringen er fremsatt direkte overfor et sykehus, skal sykehuset sørge for at opplysningene gis av
en lege. Opplysningene skal være nøkterne og saklige,
og skal ikke være hverken skremmende eller bagatelliserende.
Legen og
nemnda har også plikt til å informere kvinnen om at hun
Er
begjæringen fremsatt overfor et sykehus påhviler det
sykehuset å sørge for at denne opplysningsplikten oppfylles.
Til § 3
Bestemmelsene i første og andre ledd følger av abortloven § 2 andre ledd og § 7 andre
ledd.
Tredje ledd regulerer
tilfeller der selve inngrepet blir utsatt av medisinske grunner. Dersom nødvendige undersøkelser eller behandling av kvinnen gjør at
en må utsette selve inngrepet i kortere tid slik at 12-ukersgrensen
overskrides, medfører det ikke at begjæringen må nemndbehandles, dersom legen i
utgangspunktet fant at 12-ukersfristen ikke var oversittet. Hva som
ligger i « kortere tid » må vurderes konkret ut fra
bakgrunnen for utsettelsen og fosterets graderte vern. Nemndbehandling
Etter
fjerde ledd skal klager på vedtak i primærnemnd behandles og
avgjøres av en sentral klagenemnd, jf. abortloven § 8
andre og tredje ledd.
Til § 4
Lege, nemnd, og
sykehus som mottar henvisning og begjæring om svangerskapsavbrudd pålegges å
behandle saken raskt. Legen og nemnda må foreta en
vurdering av svangerskapets lengde for å kunne avgjøre om et eventuelt avbrudd
vil kunne utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke.
Dette vil være en medisinskfaglig vurdering som må foretas
etter de til enhver tid eksisterende metoder. Utgangspunktet
for beregningen vil være siste menstruasjons første dag. Legen må i sin
medisinske vurdering ta hensyn til en rekke faktorer, herunder livmorens
størrelse og beregnet tidspunkt for befruktning. Ved
tvil
Til § 5
Bestemmelsens siste
ledd regulerer tilfeller der kvinnen er under 16 år eller psykisk
utviklingshemmet. Foreldre eller verge skal i slike tilfeller gis anledning til å uttale seg med mindre særlige grunner
taler mot det. Dette følger av abortloven § 4 første ledd. Ved en eventuell
motstrid med de generelle reglene om samtykke og
informasjon til foreldre i pasientrettighetsloven, vil abortloven gå foran som
en særlov på området.
Pasientrettighetsloven
§ 4-4 gir foreldre rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16
år. Denne bestemmelsen må leses i sammenheng med pasientrettighetsloven
§ 3-4 om informasjon når pasienten er mindreårig.
Unntak fra informasjon til foreldre
Det er den
lege som eventuelt skal utføre avbruddet eller nemnda som skal vurdere om foreldre eller verge skal gis anledning til å uttale seg.
Dersom kvinnen motsetter seg at foreldre eller verge gis
anledning til å uttale seg eller blir orientert om begjæringen om
svangerskapsavbrudd, må legen/nemnda vurdere forholdet til
taushetspliktsreglene i helsepersonelloven og om det foreligger særlige grunner
i henhold til abortloven. Legen må her foreta en konkret helhets- og rimelighetsvurdering av det enkelte tilfellet der
relevante hensyn blant annet vil være kvinnens alder og modenhet, hennes
forhold til sine foreldre, om hun bor utenfor hjemmet og om hun forsørger seg
selv. Dersom kvinnen aktivt motsetter seg at foreldrene skal få uttale seg, hun
har nådd en viss grad av modenhet og det er gode
grunner for hennes ønske, for eksempel fordi informasjon til og uttalelse fra
foreldrene vil kunne skape alvorlige konflikter mellom kvinnen og foreldrene,
bør hennes ønske respekteres.
Til § 6
Bestemmelsen inneholder regler og formkrav vedrørende
primær- og klagenemndas vedtak. Det skal gis skriftlig
begrunnelse for nemndas vedtak. Dersom svangerskapsavbrudd
innvilges, skal det i begrunnelsen henvises til den eller de bestemmelser i
abortloven som gir adgang til å tillate svangerskapsavbrudd.
Til § 7
Utgangspunktet er at underretning om vedtaket med begrunnelse skal gis skriftlig til kvinnen
eller den som handler på hennes vegne. Dette følger av abortloven
§ 8. Vedtaket
Ved nemndbehandling
skal vedtaket med begrunnelse innføres i protokollen. Kopi av
protokollen og sakens dokumenter skal sendes den lege
som har henvist kvinnen, jf. § 19 andre og tredje
ledd.
Inngrepet bør utføres så tidlig som mulig.
Til § 8
Reglene om automatisk klage følger av abortloven § 8 annet ledd. Som det fremgår av forskriften § 3 fjerde ledd skal klager på
vedtak fattet i primærnemnd behandles i en sentral klagenemnd. Dersom
primærnemnda avslår søknaden om svangerskapsavbrudd,
skal nemnda straks sende vedtaket og sakens dokumenter til klagenemnda.
Klagenemnda skal behandle saken snarest. Det skal normalt ikke gå mer enn syv
virkedager fra Abortklagenemnda mottar søknaden til et
eventuelt abortinngrep utføres. Kvinnen har anledning til å supplere
behandlingen i klagenemnd med ytterligere opplysninger, og
Til § 10
Fylkesmannen avgjør, etter anmodning fra kvinnen, om det foreligger nye opplysninger som gjør at
saken
Klagenemnda må ved underretning om sitt vedtak informere kvinnen om denne adgangen til
fornyet behandling på spesielle vilkår.
Til § 11
Bestemmelsen regulerer oppnevning og sammensetning av primærnemnd. Primærnemnd
skal finnes ved alle sykehus hvor nemndsbehandlede svangerskapsavbrudd utføres.
Primærnemnda skal
bestå av to leger. I henhold til likestillingsloven § 21 skal nemnda
bestå av en kvinne og en mann. Fylkesmannen
oppnevner det medlem som ikke skal arbeide ved den avdeling hvor
svangerskapsavbrudd utføres.
Leger som av samvittighetsgrunner har benyttet seg av retten til å
reservere seg mot å utføre eller assistere ved abortinngrep jf. abortloven § 14 og forskriften § 15,
Til § 12
Den sentrale
klagenemnda oppnevnes av Kongen etter reglene i abortloven § 8. Klagenemnda skal bestå av fem medlemmer. Minst to av
medlemmene skal være leger og ett medlem skal være
jurist. Det er videre en forutsetning at nemnda skal inneha høy sosialfaglig
kompetanse og spesialkompetanse på feltet psykisk
helse. Nemnda skal bestå av tre kvinner og to menn. Det oppnevnes to varamedlemmer for hvert medlem.
Medlemmene i den sentrale klagenemnda
Av siste
ledd følger at helsepersonell som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å delta eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter
abortloven § 14 og forskriften § 15, ikke
Til § 13
Fylkesmannens kompetanse til å frita oppnevnte medlemmer fra
vervet som primærnemndsmedlem gjelder de oppnevnelser som er tillagt
fylkesmannen.
Til § 14
Bestemmelsen gir regler om godtgjørelse og reisedekning for nemndsmedlemmene.
Til § 15
Utgangspunktet er at
reservasjonsretten gjelder uansett hvilken abortmetode som anvendes. Retten til fritak avhenger imidlertid av hvilke oppgaver
helsepersonell utfører i forbindelse med svangerskapsavbruddet.
Når
aborten utføres ved hjelp av medikamenter, både ved avbrudd tidlig i
svangerskapet og ved avbrudd sent i svangerskapet,
omfatter reservasjonsretten bare helsepersonell som deltar ved selve avbruddet.
Ved medikamentelt utført abort sent i svangerskapet vil det gjelde
helsepersonell som gir kvinnen riestimulerende medikamenter. Reservasjonsretten
omfatter også det å forskrive og administrere/utlevere
medikamentene til kvinnen.
Til § 16
For at
eier av sykehus og institusjoner som utfører
svangerskapsavbrudd skal ha oversikt over hvor mange ansatte som har reservert
seg og hvor mange som deltar ved svangerskapsavbrudd, skal sykehuset eller
institusjonen årlig underrette eier om denne situasjonen.
Til § 17
Bestemmelsen har sammenheng med retten til å reservere seg mot å assistere og utføre svangerskapsavbrudd, samt rapporteringen av antall
personell som har reservert seg. For å opprettholde en reell adgang for kvinner
til å få utført svangerskapsavbrudd,
Til § 18
Denne bestemmelsen regulerer nærmere
hva som ligger i abortlovens bestemmelse om
levedyktighet i § 2 siste ledd siste setning. Forståelsen av
levedyktighetsbegrepet er sentralt i forhold til adgangen til å innvilge abort
sent i svangerskapet. Med unntak av nødrettssituasjonene etter abortloven § 10
fastsetter levedyktighetsbegrepet den øvre grensen for når abort
Vurderingen av
fosterets levedyktighet skal være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Det er det konkrete fosterets levedyktighet som skal
vurderes. Vurderingstemaet er om fosteret ville
vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt inngrepet
vurderes utført. I denne vurderingen skal det legges vekt på
hvilke eventuelle muligheter det til enhver tid er for behandling etter
forløsning. Dersom fosteret vil være i stand til å overleve med intensiv
behandling, er det å anse som levedyktig.
Normalt vil fosteret
måtte ansees levedyktig rundt utgangen av 22. svangerskapsuke.
På dette tidspunktet vil fosteret normalt være kommet så langt i sin utvikling
at det vil kunne være i stand til å overleve utenfor livmoren dersom det ble
for tidlig forløst. Dersom fosteret har tilstander som er såkalt uforenelig med
liv slik at det aldri vil bli i stand til å overleve utenfor livmoren, som for
eksempel fostre uten hjerne, er det ingen øvre tidsgrense for når aborten
Som en veiledende
grense knyttes levedyktighetsbegrepet opp mot utgangen av 22. svangerskapsuke. Med utgangen av 22.
svangerskapsuke menes 22 fullgåtte uker av
svangerskapet, dvs. 154 dager (22 x 7), regnet fra og
med siste menstruasjons første dag. Der hvor siste
menstruasjons første dag er usikker, eller hvor fastsettelsen av svangerskapets
varighet med ultralydmåling av fosteret rundt 18. uke
gir et avvik på mer enn 7 dager, bør ultralydmåling legges til grunn ved
vurderingen av svangerskapets varighet.
Til § 19
Bestemmelsen regulerer den plikt sykehus og andre
institusjoner hvor svangerskapsavbrudd utføres har til å protokollføre
svangerskapsavbrudd på særskilt skjema utarbeidet av Nasjonalt
folkehelseinstitutt.
Til § 21
Denne bestemmelsen regulerer forholdet til forvaltningsloven 10.
februar 1967.
Til § 22
Det følger av pasientrettighetsloven §
1-3 bokstav c og forarbeidene at lovens bestemmelser
gjelder ved abortinngrep, jf. Ot.prp.nr.12 (1998-1999) side
126. Pasientrettighetsloven gir generelle regler som
vil gjelde sammen med reglene i abortloven med mindre de strider mot
abortlovens bestemmelser. Ved en eventuell motstrid
vil abortlovens bestemmelser sette til side de generelle reglene i kraft av å
være spesiallov.
Pasientrettighetsloven § 2-4 om fritt sykehusvalg gjelder både vurdering og behandling. Denne bestemmelsen gir kvinnen rett til å velge hvilket sykehus
eller institusjon godkjent for svangerskapsavbrudd som skal foreta avbruddet,
eventuelt hvilken primærnemnd som skal behandle abortbegjæringen.
Til § 23
Bestemmelsen gir departementet adgang til å foreta mindre
vesentlige endringer i denne forskriften.
Til § 24
Av denne bestemmelsen følger det at denne forskriften også skal
gjelde for
Til § 25
Det er
tidspunktet for fremsettelse av begjæring om
svangerskapsavbrudd som er avgjørende for hvilke regler begjæringen skal
behandles etter. Med fremsettelse menes her
fremsettelse både overfor en primærlege, nemnd eller direkte overfor et
sykehus. Er begjæringen fremsatt før de nye reglene
trer i kraft, skal saken behandles etter de gamle reglene. Dette vil først og fremst få betydning for reglene om hvilke nemnder som har
kompetanse til å avgjøre saken.
|
0 |
Merknadene endret ved forskrifter 19 des 2003 nr. 1731 (i
kraft 1 jan 2004), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010). |
Abortion
Registry Regulations, 14 December 2007.
§ 1-1. Hjemmelsgrunnlag for Abortregisteret
Denne forskriften gir hjemmelsgrunnlag
for et landsomfattende avidentifisert register for
svangerskapsavbrudd (Abortregisteret). Forskriften gir regler for innsamling,
lagring, behandling og utlevering av opplysninger i
registeret.
I forskriften forstås med:
|
1. |
avidentifiserte helseopplysninger: helseopplysninger
der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik
at opplysningene ikke lenger |
|
2. |
anonyme
helseopplysninger: opplysninger der navn, fødselsnummer og andre
personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger |
Formålet med Abortregisteret er å samle
inn og behandle opplysninger tilknyttet begjæringer om
svangerskapsavbrudd for å:
|
1. |
gi grunnlag for utarbeidelse av statistikk om praktisering
av lov om svangerskapsavbrudd, |
|
2. |
bidra til å evaluere tiltak mot uønskede svangerskap og
svangerskapsavbrudd, |
|
3. |
bidra til god ressursutnyttelse
og kvalitet i behandlingen av kvinners reproduktive helse. |
Opplysninger i Abortregisteret
Opplysningene i Abortregisteret
Nasjonalt
folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for Abortregisteret.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Abortregisteret inneholder opplysninger
fra sykehus, offentlige og private helseinstitusjoner,
og andre virksomheter som utfører svangerskapsavbrudd, jf. lov
13. juni 1975 nr. 50 om
svangerskapsavbrudd § 3.
Abortregisteret
|
1. |
avidentifiserte personopplysninger; |
|
1.1 |
fødselsdato, |
|
1.2 |
bostedskommune, |
|
1.3 |
sivilstatus og |
|
1.4 |
arbeid/skolegang, |
|
2. |
administrative opplysninger; |
|
2.1 |
navn og organisasjonsnummer på virksomhet etter § 1-7
første ledd hvor begjæring om svangerskapsavbrudd er behandlet, |
|
2.2 |
saksnummer, |
|
2.3 |
begjæringsdato, |
|
2.4 |
journalopptaksdato, |
|
2.5 |
tilbud om prevensjonsveiledning og rådgivning etter
abortloven og |
|
2.6 |
om informasjon om inngrepets art
og virkning er gitt kvinnen, jf. abortloven § 5, |
|
3. |
hvem begjæring er fremsatt av etter abortloven § 4, |
|
4. |
medisinske opplysninger; |
|
4.1 |
tidligere svangerskap, |
|
4.2 |
svangerskapets lengde og andre opplysninger om
svangerskapets varighet, |
|
4.3 |
tidligere sykdommer/sykdomshistorie og |
|
4.4 |
prevensjonsbruk, |
|
5. |
opplysninger om nemndbehandling, |
|
6. |
opplysninger om fosterdiagnostikk, |
|
7. |
opplysninger om
inngrep/behandling. |
Abortregisteret
Nasjonalt
folkehelseinstitutt skal ved enhver registrering i Abortregisteret kunne
dokumentere hvilke klassifikasjoner eller kodeverk som er benyttet.
Helsepersonell tilknyttet virksomhet
hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal registrere opplysninger som nevnt i §
1-7 andre ledd. Sykehus eller institusjoner hvor
svangerskapsavbrudd foretas, skal sørge for å melde inn opplysninger etter §
1-7 andre ledd til Abortregisteret. Virksomheten
skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette.
Lovbestemt taushetsplikt er ikke til
hinder for at opplysningene som følger av § 1-7 meldes inn til Abortregisteret.
Innsending av opplysninger skal følge
de rutiner og tidsfrister som til enhver tid er
fastsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Overføring av opplysninger fra virksomhet nevnt i § 2-1 til Abortregisteret skal skje i
et format som bestemmes av Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Virksomhet som nevnt
i § 2-1 skal foreta en kvalitetskontroll av at opplysningene er i henhold til
forskriftens bestemmelser.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har
ansvaret for at de opplysningene som blir samlet inn og
behandlet i Abortregisteret, er relevante og nødvendige for bruk til formål som
nevnt i § 1-3.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal
sørge for at de opplysningene som er samlet inn og
behandlet i Abortregisteret, er korrekte og fullstendige. Dersom
de innsendte opplysningene er ufullstendige eller på annen måte mangelfulle,
skal innsender av opplysningene varsles jf. helseregisterloven
§ 9 andre ledd andre punktum. Feil skal rettes og
opplysningene eventuelt sendes på nytt fra innsender. Dersom det ikke er mulig
for Nasjonalt folkehelseinstitutt å få korrekte data,
Nasjonalt
folkehelseinstitutt skal årlig utarbeide statistikk for svangerskapsavbrudd.
Departementet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Statistiske opplysninger som
offentliggjøres eller utleveres etter denne bestemmelsen, må ikke ha en slik
form at enkeltpersoner eller virksomheten som har utført inngrepet,
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal
etter begrunnet søknad utlevere avidentifiserte opplysninger fra
Abortregisteret dersom mottaker
|
- |
opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål
innenfor registerets formål, |
|
- |
opplysningene er relevante og nødvendige for formålet med
behandlingen, |
|
- |
mottakeren bare skal behandle avidentifiserte
opplysninger, |
|
- |
behandlingen er ubetenkelig ut fra etiske hensyn og |
|
- |
behandlingen oppfyller vilkårene
i personopplysningsloven § 8 og § 9. |
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Mottakeren av
opplysningene har meldeplikt til Datatilsynet, jf. helseregisterloven
§ 29.
Behandling av opplysninger fra Abortregisteret
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal føre
oversikt over hvem som får utlevert opplysninger fra
Abortregisteret og hjemmelsgrunnlaget for utleveringene. Oversikten
skal oppbevares i minst fem år etter at utlevering har funnet sted.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal
svare på forespørsler om utlevering av statistikk og
opplysninger for bruk i uttrykkelig angitte forskningsprosjekter innen 30 dager
fra den dagen forespørselen kom inn. Dersom særlige forhold gjør det umulig å
svare på forespørselen innen den angitte fristen,
For å fremme bruken av data fra Abortregisteret og for å bygge opp informasjon og
kunnskap for formål som nevnt i § 1-3, skal Nasjonalt folkehelseinstitutt ha en
informasjonsstrategi og -plan rettet mot så vel helseforvaltningen,
helsetjenesten og øvrig forvaltning, som mot forskere innen medisinsk
forskning, helsetjenesteforskning og samfunnsforskning.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal
utarbeide informasjonsmateriell og tilrettelegge for
at helsepersonell informerer de registrerte om innsending av opplysninger til
Abortregisteret, jf. helseregisterloven § 24, jf. §
23.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal
gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for
tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet,
integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved behandling av opplysninger
omhandlet i denne forskriften, jf. helseregisterloven
§ 16.
Enhver som behandler
opplysninger etter denne forskriften, har taushetsplikt etter
helseregisterloven § 15.
Nasjonalt
folkehelseinstitutt skal etablere internkontroll i samsvar med
helseregisterloven § 17. De systematiske tiltakene skal tilpasses
virksomhetens art, aktiviteter og størrelse i det
omfang det er nødvendig for å etterleve krav gitt i eller i medhold av
helseregisterloven, med særlig vekt på bestemmelser gitt i medhold av
helseregisterloven § 16.
Internkontrollen innebærer at Nasjonalt
folkehelseinstitutt skal ha kunnskap om gjeldende
regler om behandling av helseopplysninger, tilstrekkelig og oppdatert
dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, og ha denne dokumentasjonen
tilgjengelig for dem den måtte angå.
Dokumentasjonen av internkontrollen
skal minst inneholde
|
1. |
oversikt over hvordan virksomheten er organisert, |
|
2. |
oversikt over ansvars- og myndighetsforhold, |
|
3. |
oversikt over de krav i og i medhold av helseregisterloven
som gjelder for virksomheten, |
|
4. |
rutiner virksomheten følger for å sikre at kravene blir
overholdt, |
|
5. |
rutiner virksomheten følger dersom avvik oppstår, og opplysninger
om hvem som er ansvarlig for at rutinene blir overholdt, |
|
6. |
rutiner virksomheten følger for å hindre gjentakelse av
avvik og opplysninger om hvem som er ansvarlig, |
|
7. |
rutiner for hvordan virksomheten systematisk og regelmessig
gjennomgår sin internkontroll for å kontrollere at aktivitetene og
resultatene av dem stemmer overens med det systemet virksomheten har
fastlagt, og om det medfører oppfyllelse av helseregisterlovgivningen, og |
|
8. |
rutiner for hvordan virksomheten
sikrer at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å overholde
forskriftens krav. |
Skriftlig dokumentasjon skal minst
omfatte dokumentasjon av rutiner som nevnt i andre
ledd nr. 1 til 8. Datatilsynet
Opplysninger i Abortregisteret skal
bevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av denne forskriften eller
helseregisterloven § 26 og § 28. Saksnummer,
sykehusets navn, fødselsdag og -måned, jf. § 1-7, skal
slettes senest 10 år etter registrering.
Avidentifiserte opplysninger samlet inn
fra perioden 1979 og frem til forskriftens
ikrafttreden
Det
Den som forsettlig
eller grovt uaktsomt overtrer krav fastsatt i denne forskrift § 1-4 straffes
med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler.
Medvirkning straffes
på samme måte.
Forskriften trer i
kraft 1. januar 2008.
Fra
forskriftens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre
forskrifter:
Forskrift 15. juni 2001
nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)
endres slik: - - -
Til § 1-1 Hjemmelsgrunnlag for Abortregisteret
I Norge har vi
siden 1979 hatt et avidentifisert register for svangerskapsavbrudd. Dette
registeret har hatt konsesjon fra Datatilsynet. Denne
forskriften erstatter det konsesjonsbaserte registeret og
§ 5-2 slår fast at tidligere innsamlede opplysninger
Første
ledd gir rettsgrunnlag for et avidentifisert
Abortregister. Et ledende hensyn bak utformingen av
forskriften har vært å sørge for en forsvarlig behandling av helseopplysninger
i alle deler av de prosessene som leder frem til bruk av opplysningene.
Til § 1-2 Definisjoner
Det vises til rundskriv I-1063B, merknader til helseregisterloven §
2 nr. 2 og 3 for utfyllende merknader.
Til § 1-3 Abortregisterets formål
Denne
bestemmelsen angir de ytre rammer for hvilke formål Abortregisteret
Til § 1-4 Forbud mot bruk
Bestemmelsen setter en klar grense for
hva registerets opplysninger
Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av denne bestemmelsen
straffes med hjemmel i § 6-1.
Til § 1-5 Databehandlingsansvarlig
Forskriften utpeker Nasjonalt folkehelseinstitutt som ansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i Abortregisteret.
Til § 1-7 Opplysninger i Abortregisteret
Abortregisteret
Med
offentlig og private helseinstitusjoner eller annen
virksomhet menes i denne forskriften sykehus og andre institusjoner som har
godkjenning etter lov om svangerskapsavbrudd § 3 til å utføre abortinngrep.
Til § 2-1 Plikt til innsending og forhold til
taushetsplikt
Helsepersonell skal
registrere opplysninger i forbindelse med svangerskapsavbrudd.
Sykehusene og institusjonene har plikt til å sørge for
at opplysningene som nevnt i § 1-7 andre ledd meldes inn til Abortregisteret.
Helsepersonell er underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 andre ledd presiserer at meldeplikten ikke er i strid med
taushetsplikten, jf. helsepersonelloven § 37.
Til § 2-2 Rutiner for innsending mv.
Nasjonalt folkehelseinstitutt bidrar ved opplæring av personell i
virksomhetene som skal melde i henhold til denne forskrift.
Til § 2-3 Overføringsformat, kvalitetskontroll og
innsending
Nasjonalt
folkehelseinstitutt har utarbeidet et
meldeskjema/elektronisk meldesystem for de opplysninger som skal sendes inn i
henhold til § 1-7 andre ledd.
Til § 2-4 Ansvar for sikring av at opplysningene er korrekte og krav til dokumentasjon
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal kvalitetssikre dataene gjennom
rutinemessige kontroller av alle data som kommer inn. Helseforetak,
offentlige og private helseinstitusjoner, eller annen
virksomhet er pliktig til å gi opplysninger eller sende nye data når de blir
gjort oppmerksomme på feil og mangler.
Til § 3-1 Utarbeidelse og utlevering av statistikk fra
Abortregisteret
Nasjonalt
folkehelseinstitutt skal årlig utarbeide offentlig tilgjengelige statistikker.
Nasjonalt folkehelseinstitutts abortstatistikk skal basere seg på opplysninger fra Abortregisteret og anonyme og/eller avidentifiserte data
som Abortregisteret mottar fra Norsk pasientregister. Norsk pasientregister
Forvaltning eller forskere som ikke får
alle nødvendige data fra de offentlige statistikker,
Nasjonalt
folkehelseinstitutt skal vurdere om all utarbeidelse
av statistikk er i tråd med Abortregisterets formål, jf. § 1-4.
Til § 3-2 Utlevering av opplysninger fra
Abortregisteret
Bestemmelsen gir Nasjonalt
folkehelseinstitutt hjemmel for utlevering av opplysninger i registeret og mottaker får rettsgrunnlag for behandling av
opplysningene gjennom melding til Datatilsynet. Dette
fremkommer konkret gjennom meldeplikten i tredje ledd. Bestemmelsen er en oppfølging av NOU 1997:26 Tilgang til
helseregistre for å sikre tilgang til registerdata.
Første ledd oppstiller fem vilkår for
at en utlevering av opplysninger til en bestemt bruk (for eksempel i et forskningsprosjekt) skal kunne skje etter bestemmelsen.
Alle vilkårene skal være oppfylt for at utlevering
Det første vilkåret er at
mottaker skal behandle opplysningene til et
uttrykkelig angitt formål innenfor Abortregisterets formål (§ 1-3). Det følger av helseregisterloven § 11 at enhver behandling av
helseopplysninger skal være formålsbestemt. Mottaker av opplysninger fra Abortregisteret skal konkret angi det formål
opplysningene skal benyttes til, for eksempel til forskningsprosjekter eller
for kvalitetssikring av helsetjeneste eller helseforvaltning. Mottakeren skal
tilstrebe klare og presise formålsangivelser. Dersom
en forsker ønsker tilgang til opplysninger til andre
formål, for eksempel samfunnsforskning, vil det kreves hjemmelsgrunnlag i
konsesjon. Videre vil § 1-4 om forbud mot bruk fungere
som en sperre mot utlevering av opplysninger til formål i strid med
Abortregisterets formål.
Det andre
vilkåret er at opplysningene er relevante og nødvendige for formålet med
behandlingen. I likhet med kravet om formålsbestemthet
er det et grunnkrav ved behandling av helseopplysninger at opplysningene som
behandles skal være relevante og nødvendige for å nå formålet med behandlingen.
Med nødvendig menes at en ikke skal behandle flere
opplysninger enn formålet krever. Kravet om at
opplysningene skal være relevante setter grense for hvilke opplysninger som
Det tredje
vilkåret krever at mottakeren bare skal behandle avidentifiserte
opplysninger. Avidentifiserte helseopplysninger er definert som
helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre
personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger
De er imidlertid juridisk sett ikke
anonyme så lenge det finnes en instans som beholder en nøkkelfil (også kalt en
koblingsbro), som gjør at personidentifikasjon
Det fjerde vilkåret er at
behandlingen av opplysningene blir vurdert som ubetenkelig ut fra etiske hensyn. Ubetenkelig henspiller blant annet på om forskningsprosjektet er berettiget og forsvarlig. Bruk av
anonyme opplysninger fra registre fastsatt i henhold
til helseregisterloven § 8 er unntatt fra fremleggelsesplikten for de regionale
komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK). Det er den ansvarlige for
prosjektet som er ansvarlig for at behandlingen av opplysningene og bruken av dem er ubetenkelig, men Norsk pasientregister
skal også vurdere dette før utlevering av anonyme og avidentifiserte
opplysninger fra registeret.
Det femte vilkåret er at
behandlingen av opplysningene tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven
§ 8 og § 9. Det er særlig bestemmelsene i § 8 d og § 9 h som er aktuelle. § 8 d krever at behandlingen er
nødvendig for å « utføre en oppgave av allmenn interesse » og
§ 9 h at « behandlingen er nødvendig for historiske, statistiske eller
vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted
klart overstiger ulempene den
Annet ledd fastslår at Nasjonalt
folkehelseinstitutt
Etter tredje ledd får
mottakeren av de avidentifiserte opplysningene det nødvendige hjemmelsgrunnlag
for den aktuelle behandlingen gjennom melding til Datatilsynet etter
helseregisterloven § 29. Mottaker behøver ikke ha dispensasjon fra taushetsplikten for å motta avidentifiserte opplysninger
etter § 3-2.
Ved
utlevering av opplysninger fra Abortregisteret menes
utlevering både til forskere internt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og
eksterne forskere og forskere tilknyttet andre institusjoner.
Til § 3-3 Annen behandling av data fra
Abortregisteret
Bestemmelsen åpner for at opplysninger fra
Abortregisteret etter Datatilsynets tillatelse
Til § 3-6 Frister for utlevering
Utlevering av informasjon skal som hovedregel skje innen 30 dager
etter at en forespørsel har kommet inn. Fristbestemmelsen forutsetter at
det dreier seg om opplysninger som vil kunne
produseres rutinemessig innenfor eksisterende systemer. Oversittelse
av fristen vil ikke i seg selv medføre særskilte rettsvirkninger.
Til § 4-1 Informasjon til den registrerte
Helsepersonell skal informere den registrerte om
innsending av opplysninger til Abortregisteret. Nasjonalt folkehelseinstitutt
utarbeider egnet skriftlig informasjonsmateriell som helsepersonell,
helseforetak og andre institusjoner
Til § 4-2 Informasjonssikkerhet
Bestemmelsen pålegger
Nasjonalt folkehelseinstitutt å sørge for tilfredsstillende
informasjonssikkerhet ved behandling av helseopplysninger. Dette
omfatter blant annet et ansvar for at tilstrekkelig
sikkerhetsfaglig kompetanse er tilgjengelig. I tillegg til ansvar for
sikkerheten i egen organisasjon, må Nasjonalt folkehelseinstitutt også forsikre
seg om at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende
hos kommunikasjonspartnere og leverandører. Begrepet informasjonssikkerhet
omfatter blant annet:
|
- |
sikring av konfidensialitet, dvs.
beskyttelse mot at uvedkommende får innsyn i
opplysningene, herunder sikkerhet for at reglene om taushetsplikt overholdes,
jf. blant annet helseregisterloven § 13, |
|
- |
sikring av integritet, dvs.
beskyttelse mot utilsiktet endring av opplysningene, |
|
- |
sikring av tilgjengelighet, dvs.
å sørge for at tilstrekkelige og relevante opplysninger er til stede, |
|
- |
sikring av kvalitet, dvs. å sørge for at opplysningene er riktige. |
Tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal oppnås ved hjelp av planlagte og systematiske tiltak. Dette innebærer at anerkjente
teknikker og standarder for kvalitetsstyring, internkontroll
og informasjonssikkerhet skal legges til grunn ved sikkerhetsarbeidet. De
tiltak som etableres, skal være både organisatoriske og
tekniske. Sikkerhetstiltakene og selve
informasjonssystemet skal kunne dokumenteres. Personopplysningsforskriften § 2-1
til § 2-16 om informasjonssikkerhet gjelder også for
Abortregisteret.
Til § 4-4 Taushetsplikt
Alle som får tilgang til eller på annen
måte behandler opplysninger i eller fra
Abortregisteret, har taushetsplikt både etter forvaltningsloven og helsepersonelloven.
Taushetsplikten gjelder for eksempel for teknisk personell som oppgraderer
datasystemene, ansatte ved instituttet som arbeider med registeret og forskere som får utlevert opplysninger.
Den
databehandlingsansvarlige er ifølge forvaltningsloven § 13c forpliktet til å
sørge for at enhver som taushetsplikten gjelder for, skal gjøres uttrykkelig
kjent med reglene om dette, og
Til § 5-1 Bevaring av opplysningene
Opplysningene anonymiseres etter 10 år ved å slette saksnummer, sykehusets
navn, fødselsdag og -måned. Dette fordi det da ikke
lenger er behov for avidentifiserte opplysninger, og i
et avidentifisert register
Til § 5-2 Bevaring og bruk av opplysninger
underlagt tidligere konsesjoner
Bestemmelsen presiserer at opplysningene samlet inn fra
perioden 1979 og frem til denne forskriftens ikrafttreden bare
Til § 6-1 Pålegg, tvangsmulkt og straff
Første ledd viser til
helseregisterloven § 32 og § 33. Helseregisterloven §
32 gir Datatilsynet adgang til å gi pålegg ved brudd på bestemmelser om behandling av helseopplysninger og Helsetilsynet adgang
til å gi pålegg dersom det må antas behandlingen av helseopplysningene i
tillegg
Bestemmelsens andre
ledd må sammenholdes med helseregisterloven § 34 som gir hjemmel for straff av
overtredelser av lovens egne bestemmelser. Videre må bestemmelsen sammenholdes
med aktuelle straffebestemmelser i andre lover, for
eksempel straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikt. Brudd på bestemmelsene
om utlevering i kapittel 3 sanksjoneres ikke med straff i denne forskrift, men
utlevering i strid med vilkårene i kapittel 3 vil samtidig være brudd på
taushetsplikten, og således være straffbart i medhold av helseregisterloven §
34 og straffeloven § 121.
Det at enkeltbestemmelser i denne
forskrift ikke er belagt med straff i form av bøter eller fengsel, betyr ikke
at brudd på bestemmelsen ikke sanksjoneres. For eksempel når det gjelder brudd
på krav om informasjonssikkerhet, plikt til å sørge
for internkontroll og internkontrollens innhold, jf. § 4-2, § 4-4 og § 4-5, mener departementet at Datatilsynet er nærmere til
å avdekke og sanksjonere brudd på bestemmelsen enn politi- og påtalemyndighet.