NORWAY.  Law No. 50 of 13 June 1975 on the termination of pregnancy, as amended through 19 June 2009.

 

Section 1.  Society shall ensure as far as is possible that all children enjoy conditions for a secure upbringing.  As part of this task, society shall ensure that all persons receive ethical guidance, sex education, information on matters of communal living, and family planning facilities, in order to create a responsible attitude towards such matters so that the number of pregnancy terminations is as low as possible.

 

Section 2.  Where pregnancy places a woman in serious difficulties, she shall be provided with information and guidance regarding the assistance which society can make available to her.  The woman shall be entitled to counseling to enable her to make the final choice herself.

 

Where, having been offered information, etc. as referred to and guidance under the first sentence of the second paragraph of Section 5, the woman considers that she still is unable to take the pregnancy to term, she shall personally reach a final decision to terminate the pregnancy provided that the operation may be performed before the end of the 12th week of pregnancy and there are no serious medical arguments weighing against it.

 

After the end of the 12th week of pregnancy, the pregnancy may be terminated if:

 

(a)  the pregnancy, childbirth, or care of the child may result in unreasonable strain upon the physical or mental health of the woman.  Account shall be taken of whether she has any predisposition to illness;

 

(b)  the pregnancy, childbirth, or care of the child may place the woman in difficult circumstances;

 

(c)  there is a major risk that the child may suffer from a serious disease as a result of its heredity, a disease, or harmful influences during pregnancy;

 

(d)  the woman became pregnant under the conditions referred to in Sections 312-314 of the Penal Code, or the pregnancy is the result of circumstances covered by Sections 191, 195, 196, 199, 202, and 214 of the Penal Code; or

 

(e)  she is suffering from severe mental illness or is mentally retarded to a considerable degree.

 

When assessing a request for a pregnancy termination on the grounds enumerated in items (a), (b), and (c) of the third paragraph above, account shall be taken of the woman’s overall situation, including the extent to which she can provide the child with satisfactory care.  Major considerations shall be given to the woman’s own assessment of her situation.

 

The conditions for authorizing a pregnancy termination shall become more stringent as the duration of the pregnancy increases.

 

A pregnancy may not be terminated after the 18th week of pregnancy has elapsed, unless there are particularly important grounds for doing so.  If there is reason to assume that the fetus is viable, authorization may not be granted for a pregnancy termination.

 

Section 3.  Operations after the 12th week of pregnancy has elapsed may be performed only in a hospital.  Operations carried out before the 12th week of pregnancy has elapsed may also be performed in another institution approved by the county.

 

Pregnancy terminations may be performed only by a physician.

 

Section 4.  The application for a pregnancy termination shall be submitted by the woman herself.  If she is under 16 years of age, the person or persons exercising parental authority or the guardian shall be given an opportunity to express his views, unless there are particular reasons to the contrary.  Where the woman is mentally retarded, her guardian shall similarly be given an opportunity to express his views.

 

Where the woman is suffering from severe mental illness or is mentally retarded to a considerable extent, the application may be submitted by the guardian.  The woman’s consent shall be obtained where it can be assumed that she is capable of understanding the significance of the operation.

 

Where the woman has no guardian in the cases mentioned in the third sentence of the first paragraph or in the second paragraph, the probate court shall, on the request of her physician or the committee (see Section 7), appoint a guardian to carry out the guardian’s duties under this Law.

 

Section 5.  the application for a pregnancy termination shall be submitted to a physician.  Applications after the 12th week of pregnancy may also be submitted to a committee (see Section 7).

 

A woman who has applied for a pregnancy termination, or a person who has applied for such termination under the terms of the second paragraph of Section 4, shall be provided by the physician (or the committee) with information regarding the nature and medical effects of the operation.  If the woman so wishes, the physician shall likewise provide information and guidance regarding assistance as referred to in the first paragraph of Section 2.

 

Section 6.  Where the operation can be performed before the end of the 12th week and after the woman has been given the particulars, information, etc. referred to in the first sentence of the second paragraph of Section 5, the physician shall immediately forward the application, together with a written referral, to the department or other institution where the termination is to be carried out.

 

Where the chief physician or his deputy refuses to carry out the termination because of serious medical arguments weighing against it, the matter shall immediately be forwarded to the county together with written substantiation.  The county shall refer the woman to another hospital or approved institution where the operation can be performed.

 

Section 7.  Where the operation cannot be performed before the end of the 12th week and the woman has been given the particulars, information, etc. referred to in the second paragraph of Section 5, the physician shall immediately forward the application, together with a written report on the reasons put forward by the woman and his own observations, to the committee referred to in the second paragraph.  Where the application has been submitted directly to the committee, the latter shall decide on the case as soon as it has been fully prepared.  Where investigation shows that the operation can still be carried out before the end of the 12th week, the committee shall immediately refer the woman to a department or other institution where the operation can be performed.

 

Decisions regarding pregnancy terminations shall be made, following consultation with the woman, by a committee composed of two physicians.

 

Section 8.  Decisions by the committee to authorize or to refuse a pregnancy termination shall be substantiated in writing.  The woman or person acting on her behalf shall be notified of the reason for the decision.  Notification of the decision to refuse a pregnancy termination and the reasons for it may be given orally in special cases.

 

Where the application is rejected, the committee shall inform the woman, or the person acting on her behalf, that the decision will be examined by a central appeals committee unless she withdraws the application.  The committee shall immediately forward the relevant documents to the central appeals committee for further consideration.  The appeals committee shall consider the matter as soon as possible.  The decisions of the committee shall be reached by a simple majority.

 

The Central Appeals Committee is appointed by the King and shall consist of five members.  At least two members shall be physicians and one shall be a lawyer.  Two alternatives may be appointed for each member.  Members and alternate members are appointed for four year terms with the possibility of re-appointment up to two times.

 

Section 9.  Pregnancies may be terminated only with the consent of the county in cases where:

 

(a)  the woman is under 16 years of age, and the person or persons exercising parental authority or the guardian has expressed the view that the pregnancy should not be terminated;

 

(b) the woman is mentally retarded and the guardian has expressed the view that the pregnancy should not be terminated; or

 

(c)  the woman’s consent has not been obtained in cases covered by the second sentence of the second paragraph of Section 4.

 

In the case of (c) the county may consent only when the termination of pregnancy would be in the woman’s clear interest.  The determination should take into account the conditions mentioned in Section 2, subsections a to d of the fourth paragraph, and the assessment of the woman's guardian.

 

Section 10.  Where the pregnancy constitutes an impending risk to the woman’s life or health, it may be terminated without regard to the provisions of this Law.

 

Section 11.  Notwithstanding the statutory duty to observe secrecy, the committees (Sections 7-8) may collect information regarding the woman’s situation from the health, social, and insurance standpoints, provided that the woman has given her consent.

 

Every person involved in examining matters under this Law shall be obliged to observe secrecy regarding anything that has come to his knowledge.

 

Section 12.  The Crown may issue detailed provisions for the implementation of this Law, including provisions regarding the membership of committees (see Sections 7 and 8).

 

Section 13.  Any person who deliberately terminates a pregnancy or takes part in such a termination in contravention of this Law or the regulations issued in pursuance there of shall be sentenced to a fine or up to two year’s imprisonment.

 

Similar penalties shall be imposed upon any person who deliberately gives false information, either verbally or in writing, in an application for a pregnancy termination or for the purpose of a decision regarding an application, or who illegally violates professional secrecy as prescribed in Section 11.  The penal provisions in the first paragraph shall not apply to a woman who terminated her own pregnancy.

 

Section 14.  The regional health authorities shall organize hospital services in such a way that women in the health region can obtain a pregnancy termination at any time, in accordance with the Act on specialist health services, etc., Section 2-1a.  Such organizations shall take account of health personnel who, for reasons of conscience, do not wish to perform or assist in such operations.

 

Section 14a.  A woman who has undergone a termination under this Law, shall, if she so wishes, be provided with guidance on contraceptive methods.

 

Section 15.  (1)  This Law shall enter into force on a date to be specified by the Crown.  The Crown may determine that the Law is to be wholly or partially applicable in Svalbard.

 

(2)  Law No. 2 of 11 November 1960 on the interruption of pregnancy in certain cases shall be repealed as of the same date.

 

(3)  With effect from the date of entry into force of this Law, Section 245 of the General Penal Code of 22 May 1902 shall be amended to read as follows:

 

“Any person who terminates a pregnancy or collaborates in such a termination in the absence of legal indications for the operation, or of a decision regarding termination taken by a person authorized to do so, shall be sentenced to up to three years’ imprisonment for criminal abortion.  In the case of a repeated offence, or where the act has been performed with a view to financial gain, or otherwise in especially aggravating circumstances, the sentence shall be up to six years’ imprisonment.  Where the culprit has acted without the woman’s consent, the term of imprisonment shall be up to 15 years, or up to 21 years if the woman dies as a result of the crime.

 

The penal provision set out in the first sentence of the first paragraph shall not apply to women who terminate their own pregnancy or co-operate in such a termination.”


(4)  The Crown shall prescribe transitional provisions governing the examination of application for pregnancy terminations submitted before the enntry into force of this Law.

 

 

Abortion Regulations, 15 June 2001.

 

Kapittel 1. Om fremsettelse og behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd

§ 1. Fremsettelse av begjæring om svangerskapsavbrudd

       Begjæring om svangerskapsavbrudd fremsettes overfor lege, sykehus eller institusjon som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd.

       Den skriftlige utformingen av begjæringen skal foretas av lege i samråd med kvinnen, dersom dette ikke er gjort av kvinnen selv.

       Dersom kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, kan begjæring fremsettes av verge.

       Ved begjæring om svangerskapsavbrudd der inngrepet ikke kan utføres før etter utgangen av 12. svangerskapsuke, plikter legen i samråd med kvinnen å utforme en skriftlig redegjørelse for hennes grunner til avbrytelse, dersom dette ikke er gjort av kvinnen selv. I redegjørelsen skal det også gis opplysninger om de observasjoner som legen har gjort, herunder kvinnens helsetilstand og livssituasjon for øvrig.

       Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for primærnemnd dersom kvinnen har fremsatt begjæring direkte overfor en slik nemnd.

§ 2. Informasjon og veiledning til kvinnen

       Dersom en kvinne fremsetter begjæring om svangerskapsavbrudd skal legen/nemnda sørge for at hun får opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger.

       Legen/nemnda skal også opplyse kvinnen om at hun kan få informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne. Dersom kvinnen ønsker slik informasjon og veiledning skal legen/nemnda sørge for at hun får det. Veiledningen kan skje i samarbeid med sosionom, helsesøster, jordmor eller annen sakkyndig person.

       Dersom kvinnen ønsker annen rådgivning for selv å kunne treffe det endelige valg, kan legen/nemnda informere henne om andre sakkyndige instanser.

§ 3. Kompetanse til å treffe vedtak om svangerskapsavbrudd

       Når svangerskapsavbruddet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke, tar kvinnen selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd.

       Kan avbruddet ikke utføres før etter utgangen av 12. svangerskapsuke, treffes vedtak om avbrudd av en nemnd, i samråd med kvinnen.

       Dersom utførelsen av avbruddet må utsettes i kortere tid av hensyn til forsvarlig medisinsk praksis, endrer ikke dette kvinnens kompetanse etter første ledd.

       Klage på vedtak i primærnemnd behandles av en sentral klagenemnd, jf. abortloven § 8 andre og tredje ledd.

0

Endret ved forskrift 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010).

§ 4. Saksgang når avbruddet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke

       Legen skal foreta en vurdering av svangerskapets varighet. Finner legen at inngrepet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke skal legen straks henvise kvinnen til den sykehusavdeling hvor inngrepet skal utføres.

       Det samme gjelder for nemnda dersom kvinnen har henvendt seg direkte til denne.

       Sykehus eller annen institusjon som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd skal behandle begjæringer om svangerskapsavbrudd og eventuelt utføre inngrepet så raskt som mulig.

Kapittel 2. Saksbehandlingsregler for primær- og klagenemnd

§ 5. Saksforberedelsen i primær- og klagenemnd

       Saken skal behandles hurtigst mulig.

       Nemnda skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dersom det er av betydning for avgjørelsen, kan det innhentes rapport om kvinnens livsforhold. Opplysninger om kvinnens helse-, sosial- og trygdeforhold vil i regelen være underlagt taushetsplikt, og kan bare innhentes dersom kvinnen samtykker til det, jf. abortloven § 11 første ledd. Kvinnen må i tilfelle gjøres kjent med sin rett til å nekte innhenting av opplysninger.

       Kvinnen skal gis anledning til å uttale seg til nemnda skriftlig eller muntlig. Hun har rett til å møte i nemnda med fullmektig eller annen person.

       Mener nemnda at kvinnens uttalelse er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst, skal saken som regel utsettes dersom de foreliggende opplysninger tilsier at begjæringen må avslås. Tilsier de foreliggende opplysninger at begjæringen vil bli innvilget, må nemnda ved sin vurdering veie hensynet til en rask avgjørelse mot hensynet til at avgjørelsen blir truffet på et mest mulig fullstendig grunnlag.

       Er kvinnen under 16 år eller psykisk utviklingshemmet, skal den eller de som har foreldreansvar eller vergen gis anledning til å uttale seg med mindre særlige grunner taler mot det.

§ 6. Vedtak og begrunnelse i primær- og klagenemnd

       Vedtak skal treffes snarest mulig etter at saken er ferdig forberedt.

       For at primærnemnd skal kunne treffe vedtak om å innvilge svangerskapsavbrudd, må det foreligge enstemmighet.

       Vedtak i klagenemnd treffes med enkelt flertall.

       Vedtak skal være skriftlig og begrunnes samtidig med at det treffes.

       Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal begrunnelsen gis ved henvisning til abortloven § 2 tredje ledd bokstav a), b), c), d) og/eller e).

       Ved avslag skal begrunnelsen kort gjengi de faktiske forhold som har vært bestemmende for vedtaket. I den utstrekning det er nødvendig for å sette kvinnen i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen gjengi innholdet av de lovregler og den problemstilling vedtaket bygger på. Det skal opplyses om vedtaket var enstemmig. I tilfelle av dissens skal dissenterende begrunnelse gjengis.

§ 7. Underretning om vedtaket

       Nemnda skal straks gi kvinnen eller den som handler på hennes vegne skriftlig underretning om vedtaket og begrunnelsen for vedtaket.

       Hvis begjæringen avslås i primærnemnda, kan underretningen i særlige tilfeller gis muntlig, jf. abortloven § 8 første ledd. Kvinnen skal da gis etterfølgende skriftlig underretning.

       Ved avslag i primærnemnd skal underretningen også opplyse om reglene om automatisk klage etter abortloven § 8, jf. forskriften § 8.

       I underretningen skal det videre opplyses om retten til å se sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18 til § 20, og at kvinnen kan gi ytterligere opplysninger om hun ønsker det.

       Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal underretningen opplyse om innleggelsessted og dato.

0

Endret ved forskrift 17 okt 2008 nr. 1119 (i kraft 1 jan 2009).

§ 8. Automatisk klageordning

       Dersom primærnemnda avslår søknaden om svangerskapsavbrudd, skal nemnda straks sende vedtaket og sakens dokumenter til en sentral klagenemnd, jf. abortloven § 8 andre ledd. Hvis kvinnen ikke har trukket begjæringen tilbake, skal klagenemnda behandle saken snarest.

0

Endret ved forskrifter 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep 2003), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010).

§ 9. (Opphevet 15 feb 2010 ved forskrift 12 feb 2010 nr. 160.)

§ 10. Fornyet behandling etter avslag i klagenemnd

       Dersom kvinnen har fått avslag i klagenemnd, kan fylkesmannen etter anmodning fra kvinnen bestemme at saken skal behandles på nytt i primærnemnd dersom det foreligger nye opplysninger.

0

Endret ved forskrift 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep 2003).

Kapittel 3. Oppnevning av primær- og klagenemnd m.m.

§ 11. Oppnevning og sammensetning av primærnemnd

       Ved sykehus der nemndbehandlede svangerskapsavbrudd foretas, skal det være minst én primærnemnd.

       Nemnda skal bestå av to leger. Det ene medlem skal være lege ved den avdeling hvor svangerskapsavbrudd foretas. Det andre medlemmet oppnevnes av fylkesmannen og må ikke være tilsatt ved den avdeling hvor svangerskapsavbrudd foretas. Det skal oppnevnes varamedlemmer med tilsvarende kvalifikasjoner.

       Hvis det ikke er mulig å oppnevne medlem eller varamedlem med de kvalifikasjoner som nevnt i andre ledd, skal fylkesmannen for et tidsrom av inntil ett år om gangen oppnevne annen lege.

       Leger som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i nemnda.

0

Endret ved forskrifter 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep 2003), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010).

§ 12. Oppnevning av en sentral klagenemnd

       Kongen oppnevner en sentral klagenemnd i samsvar med reglene i abortloven § 8 andre og tredje ledd, som skal behandle klager over vedtak på begjæringer om svangerskapsavbrudd.

       Medlemmene i klagenemnda må ikke ha behandlet begjæringen i primærnemnd.

       Helsepersonell som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i klagenemnda.

0

Endret ved forskrifter 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep 2003), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010).

§ 13. Primærnemndsmedlemmenes funksjonstid mv.

       Fylkesmannens oppnevning av primærnemndsmedlemmer skjer for 4 år om gangen. Fylkesmannen kan etter søknad frita et oppnevnt medlem fra vervet i løpet av perioden og oppnevne nytt medlem den resterende tid.

       Oppnevnt medlem av nemnda fratrer senest ved fylte 70 år.

0

Endret ved forskrifter 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep 2003), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010).

§ 14. Godtgjørelse til nemndsmedlemmer

       Medlemmer av nemnda har rett til slik godtgjørelse som departementet fastsetter.

       Nemndsmedlem har rett til dekning av reiseutgifter etter statens regulativ i den utstrekning disse ikke er dekket på annen måte.

Kapittel 4. Fritak av samvittighetsgrunner m.m.

§ 15. Fritak av samvittighetsgrunner

       Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, skal fritas fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd. Retten til fritak gjelder ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter svangerskapsavbruddet.

       Fritaket må gjøres generelt og gjelde for alle former for svangerskapsavbrudd.

       Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak for helsepersonell som assisterer ved eller utfører avbruddet, herunder forskriver eller administrerer medikamenter i forbindelse med svangerskapsavbruddet. Dette gjelder selv om kvinnen selv inntar medikamentene.

§ 16. Melding om antall personer som har fritak

       Sykehus og institusjoner som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd skal hvert år underrette eier av institusjonen om det antall personer innen hver gruppe av helsepersonell som er gitt fritak av samvittighetsgrunner. Underretningen skal videre angi antall personer innen hver gruppe som til enhver tid står til rådighet ved utførselen av svangerskapsavbrudd, samt antall ubesatte stillinger innen hver gruppe.

§ 17. Stillingsutlysning og opplysning om reservasjonsrett

       For å sikre sykehuseiers plikter etter abortloven § 14, kan det ved utlysing av stillinger for helsepersonell fastsettes i ansettelsesvilkårene at de som ansettes må være villige til å påta seg de plikter og oppgaver som påhviler avdelingen/institusjonen, herunder svangerskapsavbrudd. Helsepersonell som søker stilling ved sykehus eller annen institusjon hvor svangerskapsavbrudd vil kunne bli utført, skal på anmodning oppgi om de ønsker seg fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.

§ 18. Fosterets levedyktighet

       Tillatelse til svangerskapsavbrudd kan ikke gis dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, jf. abortloven § 2 sjette ledd i.f. Et foster skal antas å være levedyktig dersom det ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt et eventuelt avbrudd ville vært utført. Ved vurderingen skal det tas hensyn til eksisterende muligheter for behandling etter forløsning.

Kapittel 5. Protokollførsel og meldinger

§ 19. Journal og nemndsprotokoll

       Sykehus eller institusjoner hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal føre særskilt nemndsprotokoll over svangerskapsavbrudd i tillegg til pasientjournal. Nemndsprotokollen føres på elektronisk skjema utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og skal inneholde nærmere angitte data om kvinnen, svangerskapet, tidligere svangerskap og fødsler, begjæringen om svangerskapsavbrudd, inngrepet og prevensjon.

       Ved nemndbehandling skal vedtaket med begrunnelse innføres i nemndsprotokollen med datoangivelse og nemndsmedlemmenes underskrift.

       Kopi av journalopplysningene skal sendes den lege som har henvist kvinnen.

       Nemndsprotokollen og dokumentene i saken skal oppbevares nedlåst i vedkommende sykehus/institusjon i minst 10 år.

0

Endret ved forskrifter 18 des 2001 nr. 1577 (i kraft 1 jan 2002), 29 aug 2003 nr. 1093 (i kraft 1 sep 2003), 19 des 2003 nr. 1731 (i kraft 1 jan 2004), 31 mai 2005 nr. 521 (i kraft 1 jan 2006 og 1 juli 2006), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010).

§ 20. (Opphevet 1 jan 2008 ved forskrift 14 des 2007 nr. 1418.)

Kapittel 6. Forholdet til annen lovgivning

§ 21. Forholdet til forvaltningsloven

       Forvaltningslovens regler gjelder for behandling og avgjørelse av saker om å tillate eller avslå svangerskapsavbrudd, for så vidt forholdet ikke er uttømmende regulert i lov om svangerskapsavbrudd eller i denne forskrift.

§ 22. Forholdet til pasientrettighetsloven

       Pasientrettighetslovens regler gjelder for behandling og avgjørelse av saker om å tillate eller avslå svangerskapsavbrudd, for så vidt forholdet ikke er uttømmende regulert i lov om svangerskapsavbrudd eller i denne forskrift.

Kapittel 7. Endringsbestemmelse, ikrafttredelse, overgangsregler m.m.

§ 23. Endringsbestemmelse

       Departementet kan foreta mindre vesentlige endringer i denne forskrift.

§ 24. Virkeområde

       Denne forskriften skal også gjelde for Svalbard.

§ 25. Overgangsbestemmelse

       Saker hvor begjæring om svangerskapsavbrudd er fremsatt før 1. september 2001, men hvor endelig avgjørelse ikke vil foreligge før etter denne tid, skal behandles etter bestemmelsene som gjaldt før 1. september 2001.

§ 26. Ikrafttredelse

       Forskriften trer i kraft 1. september 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 1. desember 1978 nr. 2 til gjennomføring av lov av 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd med endringer i lov av 16. juni 1978 nr. 66 jf. lovens § 12.

Merknader til de enkelte bestemmelser i forskrift om svangerskapsavbrudd

Til kapittel 1. Om fremsettelse og behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd

Til § 1

       Bestemmelsen presiserer at kvinnen kan fremsette begjæring om svangerskapsavbrudd direkte overfor et sykehus eller nemnd uten henvisning fra primærlege. Dersom kvinnen fremsetter begjæring direkte overfor et sykehus, skal sykehuset sørge for at en av dets leger oppfyller pliktene etter bestemmelsens andre og tredje ledd. I henhold til pasientrettighetsloven § 2-4 om fritt sykehusvalg, kan kvinnen selv bestemme ved hvilket sykehus begjæringen skal behandles og inngrepet eventuelt skal foretas.

       I følge abortloven § 4 annet ledd kan vergen fremsette begjæringen når kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.

       Med utgangen av 12. svangerskapsuke menes 12 fullgåtte uker, dvs. 84 dager. Dersom svangerskapets varighet bedømmes med ultralyd, vil følgende mål være veiledende for å bestemme når fosteret er 12 fullgåtte uker:

 

BPD (biparietaldiameter) ytre/ytre 26 mm

 

 

BPD ytre/indre 23 mm

 

 

CRL (crown, rump, length) 66 mm

 

 

FL (femur length) 12 mm

       Det er utarbeidet en blankett for begjæring om svangerskapsavbrudd. Bruk av blanketten er frivillig.

Til § 2

       Den lege eller nemnd som kvinnen fremsetter begjæringen overfor skal gi kvinnen opplysninger om inngrepets art og virkninger. Denne opplysningsplikten følger av abortloven § 5 andre ledd. Dersom begjæringen er fremsatt av vergen etter abortloven § 4 andre ledd, skal opplysningene gis til vergen. Dersom begjæringen er fremsatt direkte overfor et sykehus, skal sykehuset sørge for at opplysningene gis av en lege. Opplysningene skal være nøkterne og saklige, og skal ikke være hverken skremmende eller bagatelliserende.

       Legen og nemnda har også plikt til å informere kvinnen om at hun kan få informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne dersom hun velger å fullføre svangerskapet. Dersom hun ønsker slik informasjon og veiledning, skal legen/nemnda sørge for at hun får det. Det er opp til kvinnen å avgjøre om hun skal motta denne informasjonen og veiledningen. Informasjonen vil omfatte aktuelle økonomiske ytelser som kvinnen vil ha rett til, og eventuelle andre aktuelle sosiale hjelpetiltak. Opplysningsplikten følger av abortloven § 5 andre ledd, jf. § 2 første ledd. Veiledningen overfor kvinnen skal hjelpe henne slik at hun kan treffe sitt valg. Formålet skal være å bistå kvinnen slik at hun kan komme frem til hva hun selv mener er den beste løsningen for seg.

       Er begjæringen fremsatt overfor et sykehus påhviler det sykehuset å sørge for at denne opplysningsplikten oppfylles.

Til § 3

       Bestemmelsene i første og andre ledd følger av abortloven § 2 andre ledd og § 7 andre ledd.

       Tredje ledd regulerer tilfeller der selve inngrepet blir utsatt av medisinske grunner. Dersom nødvendige undersøkelser eller behandling av kvinnen gjør at en må utsette selve inngrepet i kortere tid slik at 12-ukersgrensen overskrides, medfører det ikke at begjæringen må nemndbehandles, dersom legen i utgangspunktet fant at 12-ukersfristen ikke var oversittet. Hva som ligger i « kortere tid » må vurderes konkret ut fra bakgrunnen for utsettelsen og fosterets graderte vern. Nemndbehandling kan vanskelig unnlates dersom det er snakk om utsettelse av inngrepet i over en uke etter at grensen for selvbestemt abort er overskredet.

       Etter fjerde ledd skal klager på vedtak i primærnemnd behandles og avgjøres av en sentral klagenemnd, jf. abortloven § 8 andre og tredje ledd.

Til § 4

       Lege, nemnd, og sykehus som mottar henvisning og begjæring om svangerskapsavbrudd pålegges å behandle saken raskt. Legen og nemnda må foreta en vurdering av svangerskapets lengde for å kunne avgjøre om et eventuelt avbrudd vil kunne utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke. Dette vil være en medisinskfaglig vurdering som må foretas etter de til enhver tid eksisterende metoder. Utgangspunktet for beregningen vil være siste menstruasjons første dag. Legen må i sin medisinske vurdering ta hensyn til en rekke faktorer, herunder livmorens størrelse og beregnet tidspunkt for befruktning. Ved tvil kan ultralydundersøkelser være til hjelp, se merknad til forskriften § 1.

Til kapittel 2. Saksbehandlingsregler for primær- og klagenemnd

Til § 5

       Bestemmelsens siste ledd regulerer tilfeller der kvinnen er under 16 år eller psykisk utviklingshemmet. Foreldre eller verge skal i slike tilfeller gis anledning til å uttale seg med mindre særlige grunner taler mot det. Dette følger av abortloven § 4 første ledd. Ved en eventuell motstrid med de generelle reglene om samtykke og informasjon til foreldre i pasientrettighetsloven, vil abortloven gå foran som en særlov på området.

       Pasientrettighetsloven § 4-4 gir foreldre rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Denne bestemmelsen må leses i sammenheng med pasientrettighetsloven § 3-4 om informasjon når pasienten er mindreårig. Unntak fra informasjon til foreldre kan forekomme når pasienter mellom 12 og 16 år, « av grunner som bør respekteres », ikke ønsker at foreldrene skal informeres. Adgangen til å unnlate å informere foreldre etter pasientrettighetsloven er etter dette videre enn etter abortloven hvor det kreves særlige grunner.

       Det er den lege som eventuelt skal utføre avbruddet eller nemnda som skal vurdere om foreldre eller verge skal gis anledning til å uttale seg. Dersom kvinnen motsetter seg at foreldre eller verge gis anledning til å uttale seg eller blir orientert om begjæringen om svangerskapsavbrudd, må legen/nemnda vurdere forholdet til taushetspliktsreglene i helsepersonelloven og om det foreligger særlige grunner i henhold til abortloven. Legen må her foreta en konkret helhets- og rimelighetsvurdering av det enkelte tilfellet der relevante hensyn blant annet vil være kvinnens alder og modenhet, hennes forhold til sine foreldre, om hun bor utenfor hjemmet og om hun forsørger seg selv. Dersom kvinnen aktivt motsetter seg at foreldrene skal få uttale seg, hun har nådd en viss grad av modenhet og det er gode grunner for hennes ønske, for eksempel fordi informasjon til og uttalelse fra foreldrene vil kunne skape alvorlige konflikter mellom kvinnen og foreldrene, bør hennes ønske respekteres.

Til § 6

       Bestemmelsen inneholder regler og formkrav vedrørende primær- og klagenemndas vedtak. Det skal gis skriftlig begrunnelse for nemndas vedtak. Dersom svangerskapsavbrudd innvilges, skal det i begrunnelsen henvises til den eller de bestemmelser i abortloven som gir adgang til å tillate svangerskapsavbrudd.

Til § 7

       Utgangspunktet er at underretning om vedtaket med begrunnelse skal gis skriftlig til kvinnen eller den som handler på hennes vegne. Dette følger av abortloven § 8. Vedtaket kan i særlige tilfeller gis muntlig først, for eksempel hvis det er behov for å spare tid eller kvinnen ber om det.

       Ved nemndbehandling skal vedtaket med begrunnelse innføres i protokollen. Kopi av protokollen og sakens dokumenter skal sendes den lege som har henvist kvinnen, jf. § 19 andre og tredje ledd.

       Inngrepet bør utføres så tidlig som mulig.

Til § 8

       Reglene om automatisk klage følger av abortloven § 8 annet ledd. Som det fremgår av forskriften § 3 fjerde ledd skal klager på vedtak fattet i primærnemnd behandles i en sentral klagenemnd. Dersom primærnemnda avslår søknaden om svangerskapsavbrudd, skal nemnda straks sende vedtaket og sakens dokumenter til klagenemnda. Klagenemnda skal behandle saken snarest. Det skal normalt ikke gå mer enn syv virkedager fra Abortklagenemnda mottar søknaden til et eventuelt abortinngrep utføres. Kvinnen har anledning til å supplere behandlingen i klagenemnd med ytterligere opplysninger, og kan på ethvert tidspunkt trekke søknaden tilbake.

Til § 10

       Fylkesmannen avgjør, etter anmodning fra kvinnen, om det foreligger nye opplysninger som gjør at saken kan behandles på nytt.

       Klagenemnda må ved underretning om sitt vedtak informere kvinnen om denne adgangen til fornyet behandling på spesielle vilkår.

Til kapittel 3. Oppnevning av primær- og klagenemnd m.m.

Til § 11

       Bestemmelsen regulerer oppnevning og sammensetning av primærnemnd. Primærnemnd skal finnes ved alle sykehus hvor nemndsbehandlede svangerskapsavbrudd utføres.

       Primærnemnda skal bestå av to leger. I henhold til likestillingsloven § 21 skal nemnda bestå av en kvinne og en mann. Fylkesmannen oppnevner det medlem som ikke skal arbeide ved den avdeling hvor svangerskapsavbrudd utføres.

       Leger som av samvittighetsgrunner har benyttet seg av retten til å reservere seg mot å utføre eller assistere ved abortinngrep jf. abortloven § 14 og forskriften § 15, kan ikke sitte i nemnda.

Til § 12

       Den sentrale klagenemnda oppnevnes av Kongen etter reglene i abortloven § 8. Klagenemnda skal bestå av fem medlemmer. Minst to av medlemmene skal være leger og ett medlem skal være jurist. Det er videre en forutsetning at nemnda skal inneha høy sosialfaglig kompetanse og spesialkompetanse på feltet psykisk helse. Nemnda skal bestå av tre kvinner og to menn. Det oppnevnes to varamedlemmer for hvert medlem.

       Medlemmene i den sentrale klagenemnda kan ikke samtidig sitte i primærnemnd.

       Av siste ledd følger at helsepersonell som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å delta eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter abortloven § 14 og forskriften § 15, ikke kan sitte i klagenemnda.

Til § 13

       Fylkesmannens kompetanse til å frita oppnevnte medlemmer fra vervet som primærnemndsmedlem gjelder de oppnevnelser som er tillagt fylkesmannen.

Til § 14

       Bestemmelsen gir regler om godtgjørelse og reisedekning for nemndsmedlemmene.

Til kapittel 4. Fritak av samvittighetsgrunner

Til § 15

       Utgangspunktet er at reservasjonsretten gjelder uansett hvilken abortmetode som anvendes. Retten til fritak avhenger imidlertid av hvilke oppgaver helsepersonell utfører i forbindelse med svangerskapsavbruddet.

       Når aborten utføres ved hjelp av medikamenter, både ved avbrudd tidlig i svangerskapet og ved avbrudd sent i svangerskapet, omfatter reservasjonsretten bare helsepersonell som deltar ved selve avbruddet. Ved medikamentelt utført abort sent i svangerskapet vil det gjelde helsepersonell som gir kvinnen riestimulerende medikamenter. Reservasjonsretten omfatter også det å forskrive og administrere/utlevere medikamentene til kvinnen.

Til § 16

       For at eier av sykehus og institusjoner som utfører svangerskapsavbrudd skal ha oversikt over hvor mange ansatte som har reservert seg og hvor mange som deltar ved svangerskapsavbrudd, skal sykehuset eller institusjonen årlig underrette eier om denne situasjonen.

Til § 17

       Bestemmelsen har sammenheng med retten til å reservere seg mot å assistere og utføre svangerskapsavbrudd, samt rapporteringen av antall personell som har reservert seg. For å opprettholde en reell adgang for kvinner til å få utført svangerskapsavbrudd, kan det ved ansettelse av helsepersonell tas hensyn til om vedkommende søker er villig til utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.

Til § 18

       Denne bestemmelsen regulerer nærmere hva som ligger i abortlovens bestemmelse om levedyktighet i § 2 siste ledd siste setning. Forståelsen av levedyktighetsbegrepet er sentralt i forhold til adgangen til å innvilge abort sent i svangerskapet. Med unntak av nødrettssituasjonene etter abortloven § 10 fastsetter levedyktighetsbegrepet den øvre grensen for når abort kan innvilges.

       Vurderingen av fosterets levedyktighet skal være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er det konkrete fosterets levedyktighet som skal vurderes. Vurderingstemaet er om fosteret ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt inngrepet vurderes utført. I denne vurderingen skal det legges vekt på hvilke eventuelle muligheter det til enhver tid er for behandling etter forløsning. Dersom fosteret vil være i stand til å overleve med intensiv behandling, er det å anse som levedyktig.

       Normalt vil fosteret måtte ansees levedyktig rundt utgangen av 22. svangerskapsuke. På dette tidspunktet vil fosteret normalt være kommet så langt i sin utvikling at det vil kunne være i stand til å overleve utenfor livmoren dersom det ble for tidlig forløst. Dersom fosteret har tilstander som er såkalt uforenelig med liv slik at det aldri vil bli i stand til å overleve utenfor livmoren, som for eksempel fostre uten hjerne, er det ingen øvre tidsgrense for når aborten kan utføres.

       Som en veiledende grense knyttes levedyktighetsbegrepet opp mot utgangen av 22. svangerskapsuke. Med utgangen av 22. svangerskapsuke menes 22 fullgåtte uker av svangerskapet, dvs. 154 dager (22 x 7), regnet fra og med siste menstruasjons første dag. Der hvor siste menstruasjons første dag er usikker, eller hvor fastsettelsen av svangerskapets varighet med ultralydmåling av fosteret rundt 18. uke gir et avvik på mer enn 7 dager, bør ultralydmåling legges til grunn ved vurderingen av svangerskapets varighet.

Til kapittel 5. Protokollførsel og meldinger

Til § 19

       Bestemmelsen regulerer den plikt sykehus og andre institusjoner hvor svangerskapsavbrudd utføres har til å protokollføre svangerskapsavbrudd på særskilt skjema utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Til kapittel 6. Forholdet til annen lovgivning

Til § 21

       Denne bestemmelsen regulerer forholdet til forvaltningsloven 10. februar 1967.

Til § 22

       Det følger av pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav c og forarbeidene at lovens bestemmelser gjelder ved abortinngrep, jf. Ot.prp.nr.12 (1998-1999) side 126. Pasientrettighetsloven gir generelle regler som vil gjelde sammen med reglene i abortloven med mindre de strider mot abortlovens bestemmelser. Ved en eventuell motstrid vil abortlovens bestemmelser sette til side de generelle reglene i kraft av å være spesiallov.

       Pasientrettighetsloven § 2-4 om fritt sykehusvalg gjelder både vurdering og behandling. Denne bestemmelsen gir kvinnen rett til å velge hvilket sykehus eller institusjon godkjent for svangerskapsavbrudd som skal foreta avbruddet, eventuelt hvilken primærnemnd som skal behandle abortbegjæringen.

Til kapittel 7. Endringsbestemmelse, ikrafttredelse, overgangsregler m.m.

Til § 23

       Bestemmelsen gir departementet adgang til å foreta mindre vesentlige endringer i denne forskriften.

Til § 24

       Av denne bestemmelsen følger det at denne forskriften også skal gjelde for Svalbard.

Til § 25

       Det er tidspunktet for fremsettelse av begjæring om svangerskapsavbrudd som er avgjørende for hvilke regler begjæringen skal behandles etter. Med fremsettelse menes her fremsettelse både overfor en primærlege, nemnd eller direkte overfor et sykehus. Er begjæringen fremsatt før de nye reglene trer i kraft, skal saken behandles etter de gamle reglene. Dette vil først og fremst få betydning for reglene om hvilke nemnder som har kompetanse til å avgjøre saken.

0

Merknadene endret ved forskrifter 19 des 2003 nr. 1731 (i kraft 1 jan 2004), 12 feb 2010 nr. 160 (i kraft 15 feb 2010).


 

 

Abortion Registry Regulations, 14 December 2007.

 

§ 1-1. Hjemmelsgrunnlag for Abortregisteret

       Denne forskriften gir hjemmelsgrunnlag for et landsomfattende avidentifisert register for svangerskapsavbrudd (Abortregisteret). Forskriften gir regler for innsamling, lagring, behandling og utlevering av opplysninger i registeret.

§ 1-2. Definisjoner

       I forskriften forstås med:

1.

avidentifiserte helseopplysninger: helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakeføres ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere er fjernet,

 

2.

anonyme helseopplysninger: opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson.

§ 1-3. Abortregisterets formål

       Formålet med Abortregisteret er å samle inn og behandle opplysninger tilknyttet begjæringer om svangerskapsavbrudd for å:

1.

gi grunnlag for utarbeidelse av statistikk om praktisering av lov om svangerskapsavbrudd,

 

2.

bidra til å evaluere tiltak mot uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd,

 

3.

bidra til god ressursutnyttelse og kvalitet i behandlingen av kvinners reproduktive helse.

       Opplysninger i Abortregisteret kan foruten til formål som nevnt i første ledd, behandles og brukes til styring, planlegging og kvalitetssikring av helsetjeneste og helseforvaltning, utarbeiding av statistikk og forskning.

§ 1-4. Forbud mot bruk

       Opplysningene i Abortregisteret kan ikke anvendes til formål som er uforenlig med formål som nevnt i § 1-3.

§ 1-5. Databehandlingsansvarlig

       Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for Abortregisteret.

§ 1-6. Databehandler

       Nasjonalt folkehelseinstitutt kan inngå skriftlig avtale med en databehandler om innsamling og behandling av opplysninger i Abortregisteret, herunder om formålet med registeret, jf. § 1-3, drift og kvalitetssikring av registeret, samt utlevering av data til brukere.

§ 1-7. Opplysninger i Abortregisteret

       Abortregisteret inneholder opplysninger fra sykehus, offentlige og private helseinstitusjoner, og andre virksomheter som utfører svangerskapsavbrudd, jf. lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd § 3.

       Abortregisteret kan uten samtykke fra den registrerte inneholde følgende opplysninger i den utstrekning det er relevant og nødvendig for å oppnå formålet med registeret:

1.

avidentifiserte personopplysninger;

 

1.1

fødselsdato,

 

1.2

bostedskommune,

 

1.3

sivilstatus og

 

1.4

arbeid/skolegang,

 

2.

administrative opplysninger;

 

2.1

navn og organisasjonsnummer på virksomhet etter § 1-7 første ledd hvor begjæring om svangerskapsavbrudd er behandlet,

 

2.2

saksnummer,

 

2.3

begjæringsdato,

 

2.4

journalopptaksdato,

 

2.5

tilbud om prevensjonsveiledning og rådgivning etter abortloven og

 

2.6

om informasjon om inngrepets art og virkning er gitt kvinnen, jf. abortloven § 5,

 

3.

hvem begjæring er fremsatt av etter abortloven § 4,

 

4.

medisinske opplysninger;

 

4.1

tidligere svangerskap,

 

4.2

svangerskapets lengde og andre opplysninger om svangerskapets varighet,

 

4.3

tidligere sykdommer/sykdomshistorie og

 

4.4

prevensjonsbruk,

 

5.

opplysninger om nemndbehandling,

 

6.

opplysninger om fosterdiagnostikk,

 

7.

opplysninger om inngrep/behandling.

       Abortregisteret kan, hvis kvinnen ikke motsetter seg det, etter å ha fått informasjon om hvordan slike opplysninger behandles i Abortregisteret, inneholde opplysninger om kvinnens røykevaner.

§ 1-8. Koding og klassifisering

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ved enhver registrering i Abortregisteret kunne dokumentere hvilke klassifikasjoner eller kodeverk som er benyttet.

Kapittel 2. Innsending av opplysninger

§ 2-1. Plikt til innsending og forhold til taushetsplikt

       Helsepersonell tilknyttet virksomhet hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal registrere opplysninger som nevnt i § 1-7 andre ledd. Sykehus eller institusjoner hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal sørge for å melde inn opplysninger etter § 1-7 andre ledd til Abortregisteret. Virksomheten skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette.

       Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene som følger av § 1-7 meldes inn til Abortregisteret.

§ 2-2. Rutiner for innsending mv.

       Innsending av opplysninger skal følge de rutiner og tidsfrister som til enhver tid er fastsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

§ 2-3. Overføringsformat, kvalitetskontroll og innsending

       Overføring av opplysninger fra virksomhet nevnt i § 2-1 til Abortregisteret skal skje i et format som bestemmes av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

       Virksomhet som nevnt i § 2-1 skal foreta en kvalitetskontroll av at opplysningene er i henhold til forskriftens bestemmelser.

§ 2-4. Ansvar for sikring av at opplysningene er korrekte og krav til dokumentasjon

       Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvaret for at de opplysningene som blir samlet inn og behandlet i Abortregisteret, er relevante og nødvendige for bruk til formål som nevnt i § 1-3.

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal sørge for at de opplysningene som er samlet inn og behandlet i Abortregisteret, er korrekte og fullstendige. Dersom de innsendte opplysningene er ufullstendige eller på annen måte mangelfulle, skal innsender av opplysningene varsles jf. helseregisterloven § 9 andre ledd andre punktum. Feil skal rettes og opplysningene eventuelt sendes på nytt fra innsender. Dersom det ikke er mulig for Nasjonalt folkehelseinstitutt å få korrekte data, kan Helsetilsynet varsles.

Kapittel 3. Behandling av opplysninger i Abortregisteret, sammenstilling og utlevering

§ 3-1. Utarbeidelse og utlevering av statistikk fra Abortregisteret

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal årlig utarbeide statistikk for svangerskapsavbrudd. Departementet kan videre bestemme hvilke faste, offentlige statistikker som Nasjonalt folkehelseinstitutt skal utarbeide. Statistikkene kan baseres på opplysninger hentet fra Abortregisteret og anonyme og/eller avidentifiserte opplysninger fra Norsk pasientregister.

       Nasjonalt folkehelseinstitutt kan på forespørsel utlevere andre statistiske opplysninger til forvaltningen og forskere dersom opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål innenfor registerets formål, jf. § 1-3.

       Statistiske opplysninger som offentliggjøres eller utleveres etter denne bestemmelsen, må ikke ha en slik form at enkeltpersoner eller virksomheten som har utført inngrepet, kan gjenkjennes.

§ 3-2. Utlevering av opplysninger fra Abortregisteret

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal etter begrunnet søknad utlevere avidentifiserte opplysninger fra Abortregisteret dersom mottaker kan godtgjøre at

-

opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål innenfor registerets formål,

 

-

opplysningene er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen,

 

-

mottakeren bare skal behandle avidentifiserte opplysninger,

 

-

behandlingen er ubetenkelig ut fra etiske hensyn og

 

-

behandlingen oppfyller vilkårene i personopplysningsloven § 8 og § 9.

       Nasjonalt folkehelseinstitutt kan stille vilkår ved utlevering som er nødvendig for å begrense ulempene behandlingen ellers ville ha for de registrerte. Alle opplysninger som utleveres etter søknad som nevnt i første ledd, skal slettes straks prosjektet er avsluttet. Mottakeren må ikke offentliggjøre resultatet av behandlingen av opplysningene i en slik form at enkeltpersoner kan gjenkjennes.

       Mottakeren av opplysningene har meldeplikt til Datatilsynet, jf. helseregisterloven § 29.

§ 3-3. Annen behandling av data fra Abortregisteret

       Behandling av opplysninger fra Abortregisteret kan, med mindre annet følger av denne forskriften, bare behandles etter tillatelse fra Datatilsynet og i samsvar med de alminnelige regler om taushetsplikt.

§ 3-4. Kostnader

       Nasjonalt folkehelseinstitutt kan kreve betaling for utlevering av data etter § 3-1 andre ledd, § 3-2 og § 3-3. Betalingen kan ikke overstige de faktiske utgiftene ved innsamlingen og behandlingen av opplysningene.

§ 3-5. Oversikt over utleveringene

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal føre oversikt over hvem som får utlevert opplysninger fra Abortregisteret og hjemmelsgrunnlaget for utleveringene. Oversikten skal oppbevares i minst fem år etter at utlevering har funnet sted.

§ 3-6. Frister for utlevering

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal svare på forespørsler om utlevering av statistikk og opplysninger for bruk i uttrykkelig angitte forskningsprosjekter innen 30 dager fra den dagen forespørselen kom inn. Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på forespørselen innen den angitte fristen, kan svaret utsettes inntil det er mulig å gi svar. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når svar kan gis.

§ 3-7. Informasjonsstrategi rettet mot brukergrupper

       For å fremme bruken av data fra Abortregisteret og for å bygge opp informasjon og kunnskap for formål som nevnt i § 1-3, skal Nasjonalt folkehelseinstitutt ha en informasjonsstrategi og -plan rettet mot så vel helseforvaltningen, helsetjenesten og øvrig forvaltning, som mot forskere innen medisinsk forskning, helsetjenesteforskning og samfunnsforskning.

Kapittel 4. Taushetsplikt, informasjonssikkerhet og internkontroll

§ 4-1. Informasjon til den registrerte

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal utarbeide informasjonsmateriell og tilrettelegge for at helsepersonell informerer de registrerte om innsending av opplysninger til Abortregisteret, jf. helseregisterloven § 24, jf. § 23.

§ 4-2. Informasjonssikkerhet

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved behandling av opplysninger omhandlet i denne forskriften, jf. helseregisterloven § 16.

§ 4-3. Taushetsplikt

       Enhver som behandler opplysninger etter denne forskriften, har taushetsplikt etter helseregisterloven § 15.

§ 4-4. Plikt til å sørge for internkontroll

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal etablere internkontroll i samsvar med helseregisterloven § 17. De systematiske tiltakene skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse i det omfang det er nødvendig for å etterleve krav gitt i eller i medhold av helseregisterloven, med særlig vekt på bestemmelser gitt i medhold av helseregisterloven § 16.

§ 4-5. Innholdet i internkontrollen

       Internkontrollen innebærer at Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ha kunnskap om gjeldende regler om behandling av helseopplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, og ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for dem den måtte angå.

       Dokumentasjonen av internkontrollen skal minst inneholde

1.

oversikt over hvordan virksomheten er organisert,

 

2.

oversikt over ansvars- og myndighetsforhold,

 

3.

oversikt over de krav i og i medhold av helseregisterloven som gjelder for virksomheten,

 

4.

rutiner virksomheten følger for å sikre at kravene blir overholdt,

 

5.

rutiner virksomheten følger dersom avvik oppstår, og opplysninger om hvem som er ansvarlig for at rutinene blir overholdt,

 

6.

rutiner virksomheten følger for å hindre gjentakelse av avvik og opplysninger om hvem som er ansvarlig,

 

7.

rutiner for hvordan virksomheten systematisk og regelmessig gjennomgår sin internkontroll for å kontrollere at aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det systemet virksomheten har fastlagt, og om det medfører oppfyllelse av helseregisterlovgivningen, og

 

8.

rutiner for hvordan virksomheten sikrer at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å overholde forskriftens krav.

       Skriftlig dokumentasjon skal minst omfatte dokumentasjon av rutiner som nevnt i andre ledd nr. 1 til 8. Datatilsynet kan gi pålegg om skriftlig dokumentasjon ut over dette, dersom det anses påkrevd.

Kapittel 5. Bevaring av opplysninger i Abortregisteret

§ 5-1. Bevaring av opplysningene

       Opplysninger i Abortregisteret skal bevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av denne forskriften eller helseregisterloven § 26 og § 28. Saksnummer, sykehusets navn, fødselsdag og -måned, jf. § 1-7, skal slettes senest 10 år etter registrering.

§ 5-2. Bevaring og bruk av opplysninger underlagt tidligere konsesjoner

       Avidentifiserte opplysninger samlet inn fra perioden 1979 og frem til forskriftens ikrafttreden kan behandles i tråd med registerets daværende konsesjon og formål.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 6-1. Pålegg, tvangsmulkt og straff

       Det kan gis pålegg eller tvangsmulkt i samsvar med helseregisterloven § 32 og § 33.

       Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer krav fastsatt i denne forskrift § 1-4 straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler.

       Medvirkning straffes på samme måte.

§ 6-2. Ikrafttreden

       Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

§ 6-3. Endring i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

       Fra forskriftens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre forskrifter:

Forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) endres slik: - - -

Merknader til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i register over svangerskapsavbrudd


Til § 1-1 Hjemmelsgrunnlag for Abortregisteret

       I Norge har vi siden 1979 hatt et avidentifisert register for svangerskapsavbrudd. Dette registeret har hatt konsesjon fra Datatilsynet. Denne forskriften erstatter det konsesjonsbaserte registeret og § 5-2 slår fast at tidligere innsamlede opplysninger kan bevares og benyttes i tråd med registerets daværende konsesjon og formål.

       Første ledd gir rettsgrunnlag for et avidentifisert Abortregister. Et ledende hensyn bak utformingen av forskriften har vært å sørge for en forsvarlig behandling av helseopplysninger i alle deler av de prosessene som leder frem til bruk av opplysningene.

Til § 1-2 Definisjoner

       Det vises til rundskriv I-1063B, merknader til helseregisterloven § 2 nr. 2 og 3 for utfyllende merknader.

Til § 1-3 Abortregisterets formål

       Denne bestemmelsen angir de ytre rammer for hvilke formål Abortregisteret kan benyttes, jf. § 1-4 som forbyr anvendelse av registrerte opplysninger til andre formål enn de som nevnes i § 1-3. Formålet med Abortregisteret er i hovedsak statistikkproduksjon i forbindelse med oppfølging av lov om svangerskapsavbrudd. Etter abortloven § 1 skal samfunnet så langt råd er: « sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst. Som et ledd i dette arbeidet skal samfunnet sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskap om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig Abortstatistikken er helt sentral i arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap.

Til § 1-4 Forbud mot bruk

       Bestemmelsen setter en klar grense for hva registerets opplysninger kan benyttes til, og innebærer i realiteten et forbud mot annen bruk av registeret enn det som fremkommer av § 1-3. Begrunnelsen for å begrense registerets bruksområde er hensynet til personvernet og den alminnelige tillit til at unødig og ukontrollert bruk ikke skal finne sted.

       Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av denne bestemmelsen straffes med hjemmel i § 6-1.

Til § 1-5 Databehandlingsansvarlig

       Forskriften utpeker Nasjonalt folkehelseinstitutt som ansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i Abortregisteret.

Til § 1-7 Opplysninger i Abortregisteret

       Abortregisteret kan inneholde opplysninger som kan utledes de nærmere angitte punktene i § 1-7. Dette er en videreføring av det avidentifiserte Abortregisteret som har hatt ulike konsesjoner siden 1979. Opplysningene som registreres skal være relevante og nødvendige for å nå formålene for Abortregisteret, jf. § 1-3.

       Med offentlig og private helseinstitusjoner eller annen virksomhet menes i denne forskriften sykehus og andre institusjoner som har godkjenning etter lov om svangerskapsavbrudd § 3 til å utføre abortinngrep.

Til § 2-1 Plikt til innsending og forhold til taushetsplikt

       Helsepersonell skal registrere opplysninger i forbindelse med svangerskapsavbrudd. Sykehusene og institusjonene har plikt til å sørge for at opplysningene som nevnt i § 1-7 andre ledd meldes inn til Abortregisteret.

       Helsepersonell er underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 andre ledd presiserer at meldeplikten ikke er i strid med taushetsplikten, jf. helsepersonelloven § 37.

Til § 2-2 Rutiner for innsending mv.

       Nasjonalt folkehelseinstitutt bidrar ved opplæring av personell i virksomhetene som skal melde i henhold til denne forskrift.

Til § 2-3 Overføringsformat, kvalitetskontroll og innsending

       Nasjonalt folkehelseinstitutt har utarbeidet et meldeskjema/elektronisk meldesystem for de opplysninger som skal sendes inn i henhold til § 1-7 andre ledd.

Til § 2-4 Ansvar for sikring av at opplysningene er korrekte og krav til dokumentasjon

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal kvalitetssikre dataene gjennom rutinemessige kontroller av alle data som kommer inn. Helseforetak, offentlige og private helseinstitusjoner, eller annen virksomhet er pliktig til å gi opplysninger eller sende nye data når de blir gjort oppmerksomme på feil og mangler.

Til § 3-1 Utarbeidelse og utlevering av statistikk fra Abortregisteret

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal årlig utarbeide offentlig tilgjengelige statistikker. Nasjonalt folkehelseinstitutts abortstatistikk skal basere seg på opplysninger fra Abortregisteret og anonyme og/eller avidentifiserte data som Abortregisteret mottar fra Norsk pasientregister. Norsk pasientregister kan utlevere avidentifiserte opplysninger og statistikk om svangerskapsavbrudd til Abortregisteret i henhold til Norsk pasientregisterforskriften § 3-2, jf. § 3-4 og § 3-1, jf. § 3-5. Disse opplysningene vil være relevante for Abortregisteret blant annet for sammenligning med egne data. Det vil ikke være mulig å sammenstille opplysninger fra Norsk pasientregister med opplysninger i Abortregisteret i henhold til denne bestemmelsen. Dette fordi opplysningene i Norsk pasientregister er i personidentifiserbar form, mens opplysningene i Abortregisteret er avidentifiserte. Siden opplysningene i Abortregisteret foreligger i avidentifisert form, kjenner man ikke identiteten på de registrerte. Ved utlevering av for eksempel statistikk fra Norsk pasientregister til Abortregisteret, vil det derfor ikke være mulig å vite om opplysninger fra kvinne x i Norsk pasientregister tilsvarer kvinne y i Abortregisteret.

       Forvaltning eller forskere som ikke får alle nødvendige data fra de offentlige statistikker, kan etter andre ledd kunne søke om mer spesifikt datamateriale for fremstilling av statistikk.

       Nasjonalt folkehelseinstitutt skal vurdere om all utarbeidelse av statistikk er i tråd med Abortregisterets formål, jf. § 1-4.

Til § 3-2 Utlevering av opplysninger fra Abortregisteret

       Bestemmelsen gir Nasjonalt folkehelseinstitutt hjemmel for utlevering av opplysninger i registeret og mottaker får rettsgrunnlag for behandling av opplysningene gjennom melding til Datatilsynet. Dette fremkommer konkret gjennom meldeplikten i tredje ledd. Bestemmelsen er en oppfølging av NOU 1997:26 Tilgang til helseregistre for å sikre tilgang til registerdata.

       Første ledd oppstiller fem vilkår for at en utlevering av opplysninger til en bestemt bruk (for eksempel i et forskningsprosjekt) skal kunne skje etter bestemmelsen. Alle vilkårene skal være oppfylt for at utlevering kan skje. Mottaker skal overfor Nasjonalt folkehelseinstitutt godtgjøre at kravene er oppfylt, og Nasjonalt folkehelseinstitutt skal før utlevering skjer vurdere om vilkårene er oppfylt. Mottakeren har et selvstendig ansvar for å sørge for at behandling av opplysninger skjer i henhold til vilkårene. Dersom Nasjonalt folkehelseinstitutt avslår en søknad om utlevering av opplysninger, vil et avslag kunne bringes inn for overordnet forvaltningsorgan som er Helse- og omsorgsdepartementet.

       Det første vilkåret er at mottaker skal behandle opplysningene til et uttrykkelig angitt formål innenfor Abortregisterets formål (§ 1-3). Det følger av helseregisterloven § 11 at enhver behandling av helseopplysninger skal være formålsbestemt. Mottaker av opplysninger fra Abortregisteret skal konkret angi det formål opplysningene skal benyttes til, for eksempel til forskningsprosjekter eller for kvalitetssikring av helsetjeneste eller helseforvaltning. Mottakeren skal tilstrebe klare og presise formålsangivelser. Dersom en forsker ønsker tilgang til opplysninger til andre formål, for eksempel samfunnsforskning, vil det kreves hjemmelsgrunnlag i konsesjon. Videre vil § 1-4 om forbud mot bruk fungere som en sperre mot utlevering av opplysninger til formål i strid med Abortregisterets formål.

       Det andre vilkåret er at opplysningene er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen. I likhet med kravet om formålsbestemthet er det et grunnkrav ved behandling av helseopplysninger at opplysningene som behandles skal være relevante og nødvendige for å nå formålet med behandlingen. Med nødvendig menes at en ikke skal behandle flere opplysninger enn formålet krever. Kravet om at opplysningene skal være relevante setter grense for hvilke opplysninger som kan trekkes med i behandlingen.

       Det tredje vilkåret krever at mottakeren bare skal behandle avidentifiserte opplysninger. Avidentifiserte helseopplysninger er definert som helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakeføres ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere ble fjernet. Avidentifiserte opplysninger skal være anonyme på mottakerens hånd.

       De er imidlertid juridisk sett ikke anonyme så lenge det finnes en instans som beholder en nøkkelfil (også kalt en koblingsbro), som gjør at personidentifikasjon kan tilbakeføres, eller det avidentifiserte datasettet kan tilføres nye opplysninger. Selv om det i fra Abortregisteret kun er aktuelt å utlevere avidentifiserte opplysninger, vil det likevel være en begrensning i forhold til hva mottakeren skal behandle for de tilfeller der mottaker innehar egne opplysninger fra andre kilder, som gjør at opplysninger fra Abortregisteret sammen med egne opplysninger til sammen kan bli personidentifiserbare og gi tilkjenne enkeltpersoner. Slik utlevering vil kreve eget behandlingsgrunnlag etter § 3-3, det vil si konsesjon fra Datatilsynet. Utlevering av avidentifiserte data til mottakere som skal behandle opplysninger innenfor Abortregisterets formål er ikke i strid med helsepersonellovens eller forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.

       Det fjerde vilkåret er at behandlingen av opplysningene blir vurdert som ubetenkelig ut fra etiske hensyn. Ubetenkelig henspiller blant annet på om forskningsprosjektet er berettiget og forsvarlig. Bruk av anonyme opplysninger fra registre fastsatt i henhold til helseregisterloven § 8 er unntatt fra fremleggelsesplikten for de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK). Det er den ansvarlige for prosjektet som er ansvarlig for at behandlingen av opplysningene og bruken av dem er ubetenkelig, men Norsk pasientregister skal også vurdere dette før utlevering av anonyme og avidentifiserte opplysninger fra registeret.

       Det femte vilkåret er at behandlingen av opplysningene tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven § 8 og § 9. Det er særlig bestemmelsene i § 8 d og § 9 h som er aktuelle. § 8 d krever at behandlingen er nødvendig for å « utføre en oppgave av allmenn interesse » og § 9 h at « behandlingen er nødvendig for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte ». Datatilsynet og Personvernnemndas praksis vil være relevante for forståelsen av disse vilkårene.

       Annet ledd fastslår at Nasjonalt folkehelseinstitutt kan stille vilkår ved utlevering av opplysninger som er nødvendig for å begrense ulempene behandlingen ellers kan medføre for de registrerte. De vilkår som settes må være i samsvar med god forvaltningspraksis og være saklig begrunnet i de hensyn som etter forskriften og overordnet lovgivning skal ivaretas. Aktuelle vilkår kan for eksempel gjelde en bestemt bruk av opplysninger, oppbevaring, rapportering og tidsfrist for sletting. Vilkårene som kan settes til en utlevering skal begrunnes ut fra personvernhensyn. Personopplysningsloven § 35 gir en likelydende mulighet for Datatilsynet til å stille vilkår når det gis konsesjoner, og praksis etter den bestemmelsen vil være relevant også for utlevering etter denne bestemmelse.

       Etter tredje ledd får mottakeren av de avidentifiserte opplysningene det nødvendige hjemmelsgrunnlag for den aktuelle behandlingen gjennom melding til Datatilsynet etter helseregisterloven § 29. Mottaker behøver ikke ha dispensasjon fra taushetsplikten for å motta avidentifiserte opplysninger etter § 3-2.

       Ved utlevering av opplysninger fra Abortregisteret menes utlevering både til forskere internt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og eksterne forskere og forskere tilknyttet andre institusjoner.

Til § 3-3 Annen behandling av data fra Abortregisteret

       Bestemmelsen åpner for at opplysninger fra Abortregisteret etter Datatilsynets tillatelse kan sammenstilles med andre opplysninger om de registrerte personene fra andre kilder. Siden registeret ikke inneholder personentydige data, må virksomheten som skal sammenstille dataene, få de personentydige dataene fra virksomhetene. Utlevering av helseopplysninger kan kreve at Sosial- og helsedirektoratet gir dispensasjon fra taushetsplikten jf. helsepersonelloven § 29 eller at den opplysningene kan knyttes til, samtykker.

Til § 3-6 Frister for utlevering

       Utlevering av informasjon skal som hovedregel skje innen 30 dager etter at en forespørsel har kommet inn. Fristbestemmelsen forutsetter at det dreier seg om opplysninger som vil kunne produseres rutinemessig innenfor eksisterende systemer. Oversittelse av fristen vil ikke i seg selv medføre særskilte rettsvirkninger.

Til § 4-1 Informasjon til den registrerte

       Helsepersonell skal informere den registrerte om innsending av opplysninger til Abortregisteret. Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider egnet skriftlig informasjonsmateriell som helsepersonell, helseforetak og andre institusjoner kan disponere til dette formål.

Til § 4-2 Informasjonssikkerhet

       Bestemmelsen pålegger Nasjonalt folkehelseinstitutt å sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet ved behandling av helseopplysninger. Dette omfatter blant annet et ansvar for at tilstrekkelig sikkerhetsfaglig kompetanse er tilgjengelig. I tillegg til ansvar for sikkerheten i egen organisasjon, må Nasjonalt folkehelseinstitutt også forsikre seg om at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende hos kommunikasjonspartnere og leverandører. Begrepet informasjonssikkerhet omfatter blant annet:

-

sikring av konfidensialitet, dvs. beskyttelse mot at uvedkommende får innsyn i opplysningene, herunder sikkerhet for at reglene om taushetsplikt overholdes, jf. blant annet helseregisterloven § 13,

 

-

sikring av integritet, dvs. beskyttelse mot utilsiktet endring av opplysningene,

 

-

sikring av tilgjengelighet, dvs. å sørge for at tilstrekkelige og relevante opplysninger er til stede,

 

-

sikring av kvalitet, dvs. å sørge for at opplysningene er riktige.

       Tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal oppnås ved hjelp av planlagte og systematiske tiltak. Dette innebærer at anerkjente teknikker og standarder for kvalitetsstyring, internkontroll og informasjonssikkerhet skal legges til grunn ved sikkerhetsarbeidet. De tiltak som etableres, skal være både organisatoriske og tekniske. Sikkerhetstiltakene og selve informasjonssystemet skal kunne dokumenteres. Personopplysningsforskriften § 2-1 til § 2-16 om informasjonssikkerhet gjelder også for Abortregisteret.

Til § 4-4 Taushetsplikt

       Alle som får tilgang til eller på annen måte behandler opplysninger i eller fra Abortregisteret, har taushetsplikt både etter forvaltningsloven og helsepersonelloven. Taushetsplikten gjelder for eksempel for teknisk personell som oppgraderer datasystemene, ansatte ved instituttet som arbeider med registeret og forskere som får utlevert opplysninger.

       Den databehandlingsansvarlige er ifølge forvaltningsloven § 13c forpliktet til å sørge for at enhver som taushetsplikten gjelder for, skal gjøres uttrykkelig kjent med reglene om dette, og kan avkreve vedkommende en skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.

Til § 5-1 Bevaring av opplysningene

       Opplysningene anonymiseres etter 10 år ved å slette saksnummer, sykehusets navn, fødselsdag og -måned. Dette fordi det da ikke lenger er behov for avidentifiserte opplysninger, og i et avidentifisert register kan man ikke følge pasienter over tid.

Til § 5-2 Bevaring og bruk av opplysninger underlagt tidligere konsesjoner

       Bestemmelsen presiserer at opplysningene samlet inn fra perioden 1979 og frem til denne forskriftens ikrafttreden bare kan benyttes i tråd med det avidentifiserte registerets konsesjon og formål.

Til § 6-1 Pålegg, tvangsmulkt og straff

       Første ledd viser til helseregisterloven § 32 og § 33. Helseregisterloven § 32 gir Datatilsynet adgang til å gi pålegg ved brudd på bestemmelser om behandling av helseopplysninger og Helsetilsynet adgang til å gi pålegg dersom det må antas behandlingen av helseopplysningene i tillegg kan ha skadelige følger for pasienter. Helseregisterloven § 33 gir Datatilsynet adgang til å fastsette tvangsmulkt.

       Bestemmelsens andre ledd må sammenholdes med helseregisterloven § 34 som gir hjemmel for straff av overtredelser av lovens egne bestemmelser. Videre må bestemmelsen sammenholdes med aktuelle straffebestemmelser i andre lover, for eksempel straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikt. Brudd på bestemmelsene om utlevering i kapittel 3 sanksjoneres ikke med straff i denne forskrift, men utlevering i strid med vilkårene i kapittel 3 vil samtidig være brudd på taushetsplikten, og således være straffbart i medhold av helseregisterloven § 34 og straffeloven § 121.

       Det at enkeltbestemmelser i denne forskrift ikke er belagt med straff i form av bøter eller fengsel, betyr ikke at brudd på bestemmelsen ikke sanksjoneres. For eksempel når det gjelder brudd på krav om informasjonssikkerhet, plikt til å sørge for internkontroll og internkontrollens innhold, jf. § 4-2, § 4-4 og § 4-5, mener departementet at Datatilsynet er nærmere til å avdekke og sanksjonere brudd på bestemmelsen enn politi- og påtalemyndighet.